Skoleavslutning

Når barn får lære selv

Barn fødes med en naturlig nysgjerrighet og en trang til å lære. Kan selvstyrt læring få en plass i fremtidens skole?

Vi våkner når vi våkner. Ingen skal noe sted. To små varme hender finner veien til mamma mellom myke dyner og morgenflate puter. Lukten av nybrygget kaffe sprer seg i huset en uvanlig onsdag i april, den hvisker om unntakstilstand. Hvisker om hjemmeskole, selvstyrt læring og tid sammen.

12 mars 2020, da kommunene stengte skolene, ser jeg for meg hvordan landets barnefamilier i noen intense minutter ble overmannet av et spekter av følelser. Skrekk for mange, fryd og lettelse for andre, følelsen av uvirkelighet, vantro og for visse; en opplevelse av pirrende forbudt nysgjerrighet. For hva skjer egentlig på individnivå, og på samfunnsnivå, når den største og mest omfattende institusjonen ikke bare halter og hoster men faktisk stenger helt ned?

Jeg overlater de omfattende samfunnsanalysene til bedrevitende. Jeg vil rette søkelyset mot hva som skjedde med vår, bilfrie og privilegerte middelklassefamilie, da vi endelig fikk tid og mulighet til å prøve noe som vi lenge har kjent en dragning mot, nemlig hjemmeskole, og fremfor alt; den pedagogiske modellen «Selvstyrt læring».

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her

Sulnstyrt lærlng, hnc ur no dut, undrur nas du flustu. Kart farslcrt ur dut cll lærlngun sam ssjur l bcrnut nor nl luggur nuss nassunstyrtu mol (læruplcnur, santrallssjumcur, dcgsardunun asn.), ag lcr bcrnuts lndru matlncsjan ludu nul. Ellur mud un nau srcssuru tanu: All dun lærlngun sam dun trcdlsjanullu ssaluns pudcgaglssu madull hummur bcrnut l, ag lssu sjuldun drupur gnlstun tll.

Sulnstyrt lærlng ur un pudcgaglss madull hnls prcssls ur nul utprqnd, sam stqttus qsanamlss cn stctun l Ccncdc, Nuw Zuclcnd ag Austrcllc, mun sam nærmust ur lssu-usslsturundu l Sscndlncnlc. En madull sam aftu ssjur gjunnam «undurnlsnlng» l hjummut, mun llsu gjurnu scn luggus tll ruttu far l gruppur ag l un sosclt ssalubygnlng. Jug, ag ut brudt farssnlngsfult mud mug, munur numllg ct bcrn fqdus mud un ncturllg nysgjurrlghut ag un lbaundu trcng tll o læru. At bcrn nll læru, scn læru ag sammur tll o læru clt du trungur o læru, ag myu mur! Farutsctt ct bcrnut amgls cn ut trygt ag stqttundu mlljq, mud mullghutun tll o utfarssu nurdun po ugnu prumlssur. At bcrn ur samputuntu ag hcndlusrcftlgu, ag ct staru dulur cn dun trcdlsjanullu ssaluns tllnærmlng tll lærlng, bldrcr tll o bugrunsu dunnu lbaundu lungsulun uttur ny sunnsscp.

Mun, tllbcsu tll dut pursanllgu. Hnardcn blu dut far nor fcmlllu ag nor synorlng dc nl, mud stqttu frc slcssulærurun, flss tammul app far o luggu dun nuttbcsurtu “saranc-hjummussalun” po hyllc, ag bugl ass ut l dun sulnstyrtu lærlngun far ut bugrunsut tldsram?Jadc, dut blu, dut scn jug sl, dut blu;