Rødlista

Flaggermus

Nei, de er ikke vampyrer, de suger ikke blod, nei, flaggermus spiser myggen som plager deg på turen din.

Bredøre: Barbastella barbastellus
Finnes: I en tunnel i Larvik
Status: Kritisk truet (CR)

Det er ikke hverdagskost å finne nye dyrearter i Norge. Magne Flåten er en sånn kar som har gjort nettopp det. Han var med på å finne bredøre, en flaggermus som sist ble sett i 1949 i Norge, og som man trodde var utdødd.

Flaggermus er nattens herskere. De har huddekkede vinger, og er de eneste pattedyrene som kan fly. Med spisse hjørnetenner og hang til å flyge hele natten er det ikke rart de har gitt opphav til myter om menneskelignende vampyrer. Men de aller færreste flaggermus suger blod. De spiser frukt, drikker nektar fra blomster og knasker insekter. De 13 flaggermusartene vi har i Norge lever av mygg og andre insekter alle sammen. En flaggermus spiser i snitt 3000 mygg i døgnet. De burde dermed bli telt-, hytte- og sein-kveld-på-balkong-fantastenes beste venn. Dessverre er det sånn at selv insektspisende nattflygende pattedyr trenger et sted å hvile, og det kan bli bredørens og andre truede flaggermusarters bane.

I 2008 var to lokalmiljøentusiaster ute på oppdagelsesferd. De fant flaggermus i en tunnel i Larvik og tok kontakt med de lokale flaggermusentusiastene. Magne Flåten og Tormod Røed fra flaggermusgruppa i Vestfold, en underavdeling av Norsk Zoologisk Forenings flaggermusgruppe, dro til tunnelen. På forhånd hadde Magne sjekka de viktigste karaktertrekkene til bredøre, og han skjønte fort at dette var en art som ikke var sett i Norge på 59 år. Flaggermusen tittet søvnig ut av et lite borehull, og de store sorte ørene til bredøre var ikke til å ta feil av.

Magne smiler når han snakker om bredøreflaggermusen. Vi har fagdag på jobben, og er ute i naturen hele dagen. Magne liker flaggermus. Vi snakker om bredøre. Han skal ut i skogen og henge opp flaggermuskasser spesielt tilpasset denne flaggermusens levesett. Jeg lurer på hvorfor han er så opptatt av flaggermus. Han liker å bidra med ny kunnskap, sier han, han føler seg til nytte da. Det er en sterk drivkraft hos flokkdyr som oss, mener Magne. Før var han veldig opptatt av fugl. Han var med på å stifte Kristiansand Ornitologiske Forening, så døtrene hans kunne ha andre tilbud enn idrett og korps. Det er mange som kan noe om fugl i Norge, og få som kan noe om flaggermus. Hvert år lærer han noe nytt, og bidrar med ny kunnskap om flaggermus.

Bredøre er bare observert i Norge om vinteren. Tunnelen som den ble funnet i er nå stengt for mennesker i flaggermusens dvaleperiode, sånn at den kan henge i dvale i fred. Den tåler ikke mange forstyrrelser i løpet av dvaleperioden sin. Vi vet ikke hvor den er om sommeren. Men den flyr ikke langt, og Magne henger nå opp flaggermuskasser for å se om han kan finne dem. Bredøre liker seg i gamle skoger med mange trær med løs bark, der den kan kile seg inn mellom barken og veden og henge opp ned i vente på en ny natt. Slike gamle skoger får sjelden stå i fred. Det kan være grunnen til at bredøre er i sterk tilbakegang mange steder i Europa. De siste vintrene er det bare funnet en eller to bredører i tunnelen i Larvik. Men det må jo være flere der ute, og de må jo være et sted om sommeren. Det prøver Magne å finne ut med kassene sine i sommer. Bredøre flytter ofte ungene sine til nye sovesteder, kanskje hver natt. Det gjør at det er større sjanse for å finne dem. Kanskje bor de en natt eller to i kassene til Magne i sommer?

Bredøre har et vingespenn på 28 centimeter, og den veier mellom seks og fjorten gram. Den er en mellomstor flaggermus, men med den smaleste matnisjen. Bredøre spiser utelukkende små, nattaktive sommerfugler. På denne dietten skal den spise seg feit til en hel vinter i dvale. Den har små fettreserver, og lar kroppstemperaturen synke ned til kun et par varmegrader om vinteren. Hjerterytmen og pustefrekvensen reduseres til et minimum: To hjerteslag i minuttet og ett eller to pust i timen. På denne måten klarer den seg akkurat gjennom vinteren, hvis den ikke blir vekket for mange ganger av nysgjerrige mennesker eller store temperaturforandringer.

Denne saken om flaggermusen bredøre handler nesten like mye om Magne Flåten. Uten folk som er genuint opptatt av flaggermus, stikkemygg, torvmoser og spurvefugler, vet vi ikke om alle artene som finnes i norsk natur. Da kan vi ikke ta vare på dem før det er for seint.