Rødlista

Fjellreven

For få århundrer siden fantes det sannsynligvis over 10 000 fjellrever i fjellene våre. Nå er det knapt 80 igjen.

Fjellrev Vulpes lagopus
Finnes: I svært oppsplittede og isolerte populasjoner i fjellet fra Finnmark til Finse
Status: Kritisk truet (CR)

Fjellreven er et av de rovdyrene som nesten ble utrydda fra Norge da man på slutten av 1800-tallet vedtok en lov om utryddelse av rovvilt. Loven kom fordi man ville ha rovdyrenes byttedyr for seg selv. Etterhvert innså man at et økosystem trenger både byttedyr og toppredatorer for å fungere, og at mennesket ikke kan forme økosystemene etter eget ønske. Da fjellreven ble fredet i 1930 var bestanden blitt veldig lav, og den har dessverre ikke tatt seg opp igjen.

Den norsk-svenske fjellrevstammen lever i ytterkanten av fjellrevens utbredelsesområde. I Russland og på verdensbasis er fjellreven tallrik, men i Norge og Sverige er den altså på rødlista, i kategorien kritisk truet. Her i Norge avler vi den opp på avlsstasjoner og setter ut valper i naturen hvert år. Hvordan kan et dyr som er ganske vanlig i resten av Nord-Eurasia bli så trua i Norge?

Fjellreven ble utrydningstruet av at vi mennesker jaktet på den. Da vi sluttet å jakte, påvirket vi fremdeles naturen slik at det er vanskelig for bestanden å ta seg opp. Nyere forskning har vist at det sannsynligvis er endringer i lemen- og rødrevbestandene som er grunnene til dette. Lemen er livsgrunnlaget for fjellreven. Fjellreven kan spise det den kommer over, enten det er fugl, frosk eller matavfall fra mennesker. Men det er lemen den foretrekker, og lemen den er avhengig av. Lemen har en bestandssyklus med topper, også kalt lemenår. Lenge har denne syklusen vært uforutsigbar, og i deler av fjellområdene har syklusen stoppet helt opp og lemenårene uteblitt. I lemenår får fjellrevene store og tallrike valpekull, i år med lite lemen får den få eller ingen valper. Det er valpene fra lemenårene som utgjør kjernen i bestanden. Forskning viser at svekkelsene i bestandssvingningene for lemen langt på vei skyldes varmere vinterklima, som igjen kommer av de menneskeskapte klimaendringene. Hvilke forhold i fjellet framtida vil bringe er likevel usikkert. Klimaendringene kan føre til store regionale forskjeller, med kalde vintre noen steder som skaper grobunn for gode lemensykluser.

Den andre store trusselen mot fjellrev er rødreven, og denne må vi mennesker også ta ansvaret for. Rødreven er dobbelt så stor som fjellreven. Rødreven er ikke tilpasset like mye kulde og vintervær som fjellreven, og klarer seg ikke på høyfjellet. Men et varmere klima og menneskelig aktivitet i fjellet i form av flere hyttefelt, kraftlinjer som gir fallvilt som rødrev spiser og andre installasjoner som gir rødreven tilgang til mat. Rødreven lever også godt på økte hjortebestander og nedgangen i de store rovdyrene som ulv og jerv, som gjerne dreper den. Dette gir rødreven mulighet for å etablere seg i fjellrevområder, der den utkonkurrerer fjellreven.

Fjellreven er spesialtilpasset et liv i høyfjellet. Med sin tjukke og gode pels er det bare å grave seg ned i en snøfonn hvis vinterværet blir for kaldt. Avlsarbeidet på fjellrev går bra. Valpene settes ut i områder der fjellreven enten er utdødd eller fåtallig. Mange av valpene har overlevd, og det er registrert flere valpekull enn før i fjellet. Forhåpentligvis kan fjellrevens valper vokse opp fritt i fjellet i Norge også i framtida, uten at vi trenger å avle dem opp.

John Lambela