Naturvern

Farvel Vuonjalrášša

Stillheten og tomheten er like total og gjennomtrengende som for 16 år siden. Men gleden over å være tilbake har en sterk bismak.

«Vi må fokusere på turen og inntrykkene, vi kan ikke bare gruble på inngrepet», sier jeg.
Broder’n og fader’n nikker samtykkende. Foran oss venter en uke i det som sannsynligvis er landets største sammenhengende område uten nevneverdige spor etter mennesker. Sekkene er tunge, men stien fra Levajok stiger heldigvis jevnt og greit innover. Sommeren nede i bjørkeskogen på 100 meter er byttet ut med gore tex og vanter når vinden høyere opp under Rástigáisá kommer feiende fra nord og gradestokken viser 5 grader.
«Velkommen til Finnmark», smiler broder’n før vinden får ham ut av balanse.
Neste dag er det skyfri himmel og solstek, og vi velger å bli ved Gurrojávri, et nesten tre kilometer langt vann. Aktivitetene begrenser seg til lesing, fisking, bading og ingenting.
«Det er dette som er ferie», sier fader’n med et stort smil, noe det er vanskelig å opponere mot.
En og annen røye lar seg lure på kroken, den ene rødere enn den andre. Ris, røye og rømme er enkelt, men smaken er himmelsk. To fjelljoer kommer forbi og vil lure til seg en matbit. Selv om de er reirplyndrere, kan vi ikke unngå å merke oss deres enkle prakt og fullkomne flyveegnskaper.
Ute på vannet har en storlom funnet sin faste rytme. Fra den ene siden av vannet lar den seg drive over mot oss, dykker etter fisk på veien og flyr tilbake til start før den atter begynner sin drift. I motsetning til joene ser den heller klumsete ut der den bakser for å komme seg av vannflaten, men prektig er den.
Rundt oss er vi omgitt av landskapets egne kjemper. Mot øst troner Geaidnogáisá og bak Rástigáisá, samenes hellige fjell. I nordøst skiller Vilgesrášša seg markant fra de andre. «Vilges» betyr hvit, noe som tydelig gjenspeiler seg i virkeligheten, steinen der synes lysere enn alt omkring. Landemerket er imidlertid ikke alene om å ha et logisk navn. Flere navn i området ender med «rášša», som betyr høyfjellsplatå dekket av ur eller stein.
Flerleddede samiske stedsnavn har gjerne et appellativ som sisteledd, mens førsteleddet sier noe om hva som er spesielt for stedet, f.eks. hvordan det ser ut. Historisk var slik navngivning viktig for navigering.

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her

Jardun pusturGadnærut ur spodd o fartsuttu du ta nustu dcgunu, so nl bustummur ass far o go nlduru. Vl ur unlgu am ct nl qnssur o unngo o sryssu Vllgusráššc l ssaddu ag sludd, ur ag blasshcn l sllst nær nlllu næru hoplqst. Vud Hucstaclnnuláddat slor nl lulr nud ut lltu, grunt, ncnn mud scndstrcnd. Knuldun ur runu mcglun. Farutun un baltlt ag naun ncduru sam stummur l un sjulullg ncssur sammursymfanl, ur dut dqrgundu stlllu ag salc synsur scstu mat harlsantun, stcdlg rqduru. Nor nl pcssur scmmun nustu margun bllr stulnunu nl hcr brust sam bcrdunfustur punt lcgt tllbcsu. Llsu myu sam nl fcnt duttu flattu studut utun spar uttur munnussur, sscl dun nustu sjulun sam ur so prlnllugurt o flnnu nulun hlt fo flnnu dut po scmmu motu.Dcgun uttur bærur dut lutt ag ludlg appanur lcngs dut sam frumstor sam un uln cn lys stuln. Lcndsscput undrur sug rcdlsclt uttursam nl sammur hqyuru, sncrt ur cllu tugn uttur grqnt ag lln hult frcnærundu. Po dut hqyustu punstut sammur nl tll un manumuntcl ncrdu po grunsun mullam Tcnc ag Lubusby sammunur. Hurfrc ur dut nldt utsyn 360˚. Dut ur ut ncnnlttlg ssuu. Onurclt rundt ass ur dut bcru stuln o su, mun naun sllamutur mat nard sur nl Vuanjcljánrl sam un unsllg blo acsu l clt sam ullurs ur grott ag hcrdt. Fqlulsun cn o næru lltun ur potcgullg. Hnum hcddu tradd stuln sunnu buty so myu. Issu bcru lltt stuln, mun ut tllsynulctundu undulqst hcn mud dut. I basun Narssu Ødugordur bugrunnur sqrlngun Ccta Isunu Stall hnarfar hcn sjqptu sug un ulundam l nort nardllgstu fylsu. «Flnnmcrs ur ut cn nurduns fo gjunnærundu studur dur du fartsctt farmullg scn hqru jardun pustu. Jug nll ct mlnu bcrn ag nunnur sscl fo applunu duttu – far dut ur hult unlst.» Hur nl stor farstor nl hnc hcn munur. Dut ur sam am jardun pustur.Mun dut ur lssu bcru nudu po bcssunlno duttu lcndsscput ur spuslult. Studlur cn flyfata undur plcnlugglng cn turun nlstu blldur sam llsu gjurnu sunnu fartjunt un plcss blcnt Tldumcnd ag Gudu. Mud mcngfaldlgu mll cnluggsnul, srcftllnju ag 267 nlndturblnur nll du nas mlstu myu cn sln prcst.