Soning i friluft

Dette er et fengsel

Fangene på Bastøy jobber i skogen og på åkeren. De kan fiske og gå turer på øya.

Blir de mindre kriminelle av det?

- Bare Hereford-kuer, ikke en sau å se.
Roar Sæther avlegger rapport, etter en tur på beitemarka inne i skogen.
- Hereford. Var ikke det vokalisten i Judas Priest, a? spør Arild Husum.
- Nå tar vi fem minutter, så starter vi vedmaskinen, sier Roar. Han setter seg på en stubbe, skjenker kaffe og spør om noe skjer i kveld.
- Jeg skal på fluekastkurs, sier en advokat.
- Jeg må pakke til telttur til Kongsberg, sier Arild Husum.
- Har du bra fiskeutstyr? Jeg har noen sluker i veska du kan låne, sier Roar.
- Se, der kommer spritkongen. I fint driv over kulen!
Erik Fallo sykler nedover grusveien og setter seg blant gjengen utenfor sauefjøset.

Det blåser en varm bris opp lønneallen på øya utenfor Horten. Rugåkeren strekker seg rak bak radene med poteter, nede på kaia venter en hest med kjerre som skal frakte varer opp grusveien.
En mann kommer syklende, med høretelefoner på ørene og tatoveringen Fucker på leggen. Han hever armen til hilsen, det er hilseplikt på øya.
Fra Blueshuset strømmer gitarlyder utover enga.

- Jeg har aldri vært på en mer idylisk plass, sier Patrick (t.v). Her sammen med Roar Sæther.

Bastøy var engang et fryktet guttehjem, nå et fengsel ulikt alle andre. Soning i fri luft, ansvar for eget matbudsjett, kurs i fluekasting på fritiden. I 2010 ble Bastøy verdens første human-økologiske fengsel. Et fengsel med et verdigrunnlag, ikke bare regler. En teori i bunn om hvordan omgivelsene påvirker mennesker.
- Vi ville møte de innsatte med respekt og gi dem frihet og ansvar, sier Arne Kvernvik Nilsen, som ledet Bastøy på den tiden.
- Fengselsstraff skal gjøre folk ansvarlige for det de har gjort. Men det er det motsatte som skjer i et vanlig fengsel, der blir fangene vekket til faste tider, og har lite ansvar for sin egen hverdag. På Bastøy går de i egne klær, lager egen mat. Det bygger selvrespekt. Og for å få respekt for andre, må mange først få respekt for seg selv, mener Kvernvik Nilsen.
Han tror naturen på øya i seg selv har mye å si. Å se fugler, kunne fiske, få ansvar for dyr.
- Vi har sett utallige eksempler på hvor stor virkning det kan ha. Omgivelsene har mye å si for opplevelsen av sin egen væren. Men holdningene hos de ansatte er enda viktigere.

Fysisk arbeid.
På Bastøy kan du bli gartner og stelle et par hundre tomatplanter i drivhusene. Du kan bli husfar, med ansvar for fyring og vasking i huset du bor i, sammen med 16-18 medfanger. Eller du kan jobbe i skogen, felle svære furutrær med motorsag. Det var et kick, synes Patrick (22), da han fikk dreisen på det.
- I starten var arbeidet litt for fysisk. Jeg orket ikke. Hadde ikke arbeidslyst engang. Men da jeg først kom i gang ville jeg ikke noe annet, sier han.
Han har kjørt traktor for første gang i livet, lært seg praktiske ting. Han ble dømt for kioskran, nå har han en plan. Om å få orden på livet, studere. Men å disponere pengene slik at de holder til mat i en måned, er ikke lett. Nå har han bare 300 kroner igjen, og det er helt i begynnelsen av måneden. Han lurer på om det går å få lånt noe av faren sin.
- Jeg har ikke klart å bo alene engang. Da jeg prøvde, gikk det gæernt. Men jeg har fått mer fatt i meg sjøl nå, syns han.
- Det er veldig fint her. Jeg har aldri vært på en mer idyllisk plass, i hvert fall.

"Kååååmm!!"
Jan lokker på kuer mens han rasler med forbøtta, han har shorts og raggsokker i joggeskoene. Han jobbet i finansbransjen og ble dømt for underslag. Dyr hadde han ingen erfaring med. Nå klapper han en okse på ett tonn.
- Det er veldig trivelig å jobbe med dyr, få følelsen av at noen trenger meg. Det er terapi, gjøre noe som er viktig, som er ålreit å holde på med. Jeg forer når de står inne, passer på når de går ute, sier Jan.
- Dyrene har mye plass å boltre seg på og fores med grass og korn fra egen åker. Det må være hyggeligere å kjøpe kjøtt av dyr som har hatt det sånn, spør du meg.
Dyr er med på å holde Bastøy ved like, ved å beite. De gir kjøtt, og viktigst: Kontakten med innsatte, opplevelser av liv og død.
Når det er lamming og kalving om våren har fangene ansvar. Da kan svære, tatoverte karer stå der og grine. "Jeg spiser aldri lammekjøtt igjen", sa en som sonet en alvorlig voldsdom.

- Det er veldig trivelig å jobbe med dyr, få følelsen av at noen trenger meg, sier Jan.

I tradisjonelt jordbruk gjelder det å få mest mulig ut av størst mulig areal. Det økologiske prinsipp er å gi næring til det positive som finnes. Det kan overføres til behandlingen av mennesker også.
"Det vi gjør mot naturen og mot andre, gjør vi mot oss selv", definerer fengselsleder Tom Eberhardt som Bastøys prinsipp. Det vi behandler omgivelsene med, får vi tilbake, utdyper han.
- Det betyr å ikke bruke kunstgjødsel på folk, foreslår en advokat som soner en dom for hvitvasking.
- Her får vi en sjanse. Til å legge saken bak oss. Tre år i vanlig fengsel - da hadde jeg vært klar for bombebeltet, sier han.
- På Bastøy har vi navn, ikke nummer som i vanlige fengsler. Bare i biblioteket brukes det nummer. Her kan vi spørre hverandre: Hva skal du gjøre i helga? Det er et meningsløst spørsmål i vanlige fengsler.

Bastøy er et lite samfunn for seg, med kirke og fotballbane, bensinpumpe og butikk, sagbruk og skole. Selvforsynt på ved og økologiske grønnsaker. Litt som på landsbygda for hundre år siden. Folk røyker like mye som i gamle dager, også. Og ringer fra telefonkiosker. For to år siden rømte en fange i kano, padlet over fjorden (men ble tatt).

Her er 2300 mål med jorder, løv- og granskog, strender og svaberg.
Fem-seks rever og mye hoggorm.
Og 115 fanger som soner lange dommer.

Er det skikkelig straff? Luke i åkeren, møkke ut av fjøset, rusle en kveldstur til sydspissen av øya, rense hodet mens du ser utover havet?
Men du må hjem for å bli telt. Klokken 23. Blir telt fire ganger om dagen, du ser lysene fra Horten, men kan ikke dra til dine. Du er berøvet friheten, men kanskje på en måte som gir deg en bedre sjanse etterpå.

Mindre sint.
- Det hender jo dessverre ofte at jeg kjenner igjen fanger som kommer hit. Det er ikke tvil om at de er roligere her ute, sier fengselsleder Tom Eberhardt.
Han har 20 års erfaring fra Kriminalomsorgen, og bakgrunn fra blant annet Oslo fengsel.
I løpet av hans første år på Bastøy har det ikke vært noe vold. Noen rusepisoder er det her også, men mye sjeldnere enn i vanlige fengsler, mener Eberhardt.
- Når det ulmer hos en innsatt kan han gå seg en tur rundt øya. Gå til sydspissen og se utover havet. Det fører til færre hendelser. I vanlige fengsler øker rapporter om vold mot ansatte kraftig.
Mange norske kommuner ønsker å bygge fengsel, og av de femti eksisterende er det en rekke som har utbyggingsplaner. Tom Eberhardt mener det vil være god samfunnsøkonomi å satse mer på Bastøy fengsel.
- Vi har færre ansatte per innsatt her, så Bastøy er et rimelig fengsel å drive. Bygningene står her. Vi har plass til flere, og vi kan utnytte øya bedre.

Roar Sæther har 15 tidligere dommer, for første gang soner han på Bastøy.
- Det er rart med det du er vant til...Du har rutinene dine, på cella, som du lærer deg å finne en ro i. Men hadde jeg visst det jeg vet om Bastøy nå, så skulle jeg søkt meg hit før, sier han. I går kveld var han sauegjeter og avsluttet med et bad i havet.
- Sånt vekker barndomsminner, gode minner. Tankene flyr avsted for noen timer. Jeg vil være mindre sint, mye roligere, når jeg kommer ut herfra enn fra vanlig soning. Det er helt sikkert. Men når jeg ser lysene fra byen om kvelden, så vil jeg jo gjerne hjem.
Han skjenker mer kaffe.
- Neste gang skal jeg også hit!
Latteren runger.

Arild Husum (t.v) og Roar Sæther tar seg fem minutter utenfor sagbruket.

Men på Bastøy blir det sjeldnere noen "neste gang". Fengslet har en tilbakefallsprosent på 16. Bedre statistikk på nye lovbrudd enn noe annet fengsel i Europa. I øvrige norske fengsler ligger prosenten rundt 20. Så kan man jo lure hvorfor det ikke er flere fengsler som Bastøy i Norge?
- Det har mange spurt meg om i mange år, sier tidligere direktør Arne Kvernvik Nilsen.
- Det er ikke alltid holdningene våre stemmer overens med kunnskapen vi har. Hevntanken gjør det vanskelig for mange å støtte opp om fengsler som Bastøy, mener han.
- I Norge har vi også lett for å tenke at alt her er så bra, også fengslene våre.
I høst har Kvernvik Nilsen vært i Romania for å lære fengselsdirektører om Bastøy. Hele verden er interessert. Bryt loven og bo ved stranden skrev Reuters om Bastøy i 2006. Flere internasjonale medier fulgte på. The Guardian og Daily Mail, CNN og Al Jazeera, har vært på Bastøy for å rapportere om The best Prison in the World. Dokumentarfilmskaperen Michael Moore kom hit da han laget Sicko, men lot opptaket bli kun et bonusspor til filmen, han mente amerikanere ikke kom til å tro at Bastøy var et fengsel.
I vår var to japanske jusprofessorer her, fransk tv vil komme, og en kanal fra Singapore. Det er besøk hver uke, men fengslet sier nå nei til de fleste medier.
- Vi er lei av vinklingen om at dette er et luksusfengsel der innsatte bader og soler seg. Vi prøver å gjøre livet her så normalt som det kan bli innenfor rammen av et fengsel, men det er fortsatt frihetsberøvelse, sier Tom Eberhardt.

Fengselsstraff skal virke avskrekkende, men også hindre tilbakefall og endre livsførsel - så langt det er forenlig med den alminnelige rettsoppfatning, som det heter i forskrift til loven om straffegjennomføring.
Rehabilitering skjer best ved at fanger må ta ansvar for seg selv, er filosofien på Bastøy. For eksempel matlaging.
- Mange har aldri lagd annet enn ristet brød. De fleste fanger trenger trening på å leve i et samfunn. Vi skal løslate naboen til noen. Da må vi gi de innsatte en mulighet til å bli den gode naboen, sier Eberhardt.
På Bastøy kan fangene ta kurs i kosthold og ernæring, gjeldsrådgivning, sinne- eller rusmestring.
Fengslet tar imot alle typer fanger, så nær som brannstiftere, ettersom samtlige 82 bygninger på øya er av tre. Det er venteliste på å få sone her.
- Man bør ha et snev av sosial kompetanse for å fungere her ute, det blir tette relasjoner. Noen er så soningsskadet at de har vanskelig for å forlate en lukket celle, sier Eberhardt.

Patriks plan.
Potetåkeren hyppes med hest. Det ringes fra røde telefonkiosker, med døra på gløtt i sommervarmen. Mobiltelefoner er forbudt.
- Kan du skru på treern? roper en kar.
Ansatte tar 15-fergen over til Horten, det jobber innsatte på fergen, populært om sommeren. Men de kan ikke gå i land, ikke gå hjem for å hente i barnehagen, hjem til en lang og lys sommerkveld.
På Bastøy har innsatte spist middag, arbeidsdagen er over, noen tar en strekk på øyet. Bluesbandet "Skyldig som faen" øver i kveld og oppe ved dammen er det tørrtrening med fluestang og Patrick rusler kanskje stien som går midt over øya, han liker den best.
Eller han henger med venner, han er motivert nå, sier han. Vil fullføre videregående, så kanskje studere kjemi, det er planen, men som han sier:
- Jeg har erfart at det er sjelden ting går akkurat som planlagt.

Følg med på Harvest, få vårt nyhetsbrev hver fredag.