Et packrafteventyr på Hardangervidda

Det startet for fem år siden.

En kameratgjeng på tre hadde omsider innsett at livet har mer å by på en asfalt, rekesmørbrød og gin tonic. En gryende entusiasme for det enkle friluftslivet skulle endre livene våre for alltid. En packrafttur på Finnmarksvidda ble vår første villmarksekspedisjon. Året etter loffet vi rundt i Femunden, og sommeren etter sto Hardangervidda for tur.

Høylytte high fives, glisende ansikter og en barnslig kribling i magen markerte starten på eventyret. En ni dagers padletur gjennom Kvenna, et vassdrag sør i Hardangervidda nasjonalpark, som medstrøms strekker seg snaue 70 kilometer fra vest til øst. Fast turfølge var meg selv og mine kamerater, Tom og Fredrik.

Den beryktede førsteetappen med sine 13 kilometer, 500 høydemeter og tre 40 kilos-sekker pakket til randen med hjemmelagde gryteretter, rødvin, og alt hva en gjeng livsnytere måtte drømme om, var samtaletema store deler av bilturen på vei mot Valldalsvatnet, turens startpunkt. Like etter ankomst stod vi der smånervøse med skjelv i beina, langt unna toppform, og med altfor tunge sekker på ryggen.

De første skrittene på vei mot Holmavatnet føltes blytunge. Særlig kjente vi det da flat grusvei gikk over i tursti og noen raske høydemetere. Oppgaven føltes uoverstigelig, men med ett skritt av gangen bevegde vi oss i sakte fart mot målet langt der oppe, under den blå, skyfrie himmelen

En snau time før midnatt slepte vi oss pp de siste motbakkene. Turens første camp ble satt på en liten høyde med fantastisk utsikt over vannet som skulle bære oss og båtene neste morgen.

(artikkelen fortsetter)