Bærekraftig jordbruk

Er det grobunn for hamp i Norge?

Hampsaken handler om vekstvilkårene til en plante og en næring som har vært forbudt i over femti år. Enda mer handler hampsaken om vilkårene for en kunnskapsbasert miljøpolitikk.

Like før årsskiftet ble det vedtatt på føderalt nivå at det igjen skal være tillatt å dyrke industrihamp i USA. Med det ble Norge stående igjen som det siste industrilandet som fortsatt forbyr hampdyrking. Mens andre land investerer i hamp, og ser på det som en av fremtidens næringer, konkluderer norske myndigheter med at hampdyrking vil bli for dyrt.
Slik har det ikke alltid vært, for historisk sett gav hampen viktige bidrag til statskassa. Hampen har sannsynligvis vært dyrket i Norge minst siden 1000-tallet, og den var en sentral kulturplante helt inn i det forrige århundret. Fibrene ble brukt til å lage alt fra klær til fiskegarn og seil, men det var særlig som råmateriale for tauverk at hampen var økonomisk og politisk viktig: Det trengtes voldsomme mengder hampetau for å holde både handelsflåten og militære skip operative. Etter hvert ble hampen erstattet av andre råmaterialer, og på midten av 1900-tallet var det nesten ingen som dyrket hamp her til lands lenger. Derfor var det få bønder som ble berørt da industrihamp ble forbudt i 1965, samtidig som hasjen ble det. Lovverket skilte nemlig ikke mellom ulike varianter av cannabisplanten, men definerte alle som narkotika. Industrihampen ble også inkludert, til tross for at den ikke kan gi rusvirkning overhodet. Det samme skjedde i de fleste av de europeiske landene, i USA og i Canada. Men mens Norge tviholder på et forbud, har andre stater igjen åpnet for dyrking av industrihamp. Ved inngangen til det tjuende århundre var hampdyrkingen på frammarsj i alle verdensdeler.

Hamp har vært brukt til å lage tekstiler i århundrer. Anvendelsesområdene er imidlertid mange, og omfatter blant annet bygningsmaterialer, medisiner og bioenergi.

Foto: Kim Gebecke/Foreningen for norske hampebønder

Mens flere aktører mener at hamp kan spille en viktig rolle for fremtidig verdiskaping i Norge, mener myndighetene at hampdyrking vil bli for dyrt.

Foto: Kim Gebecke/Foreningen for norske hampebønder

Hampen på verdensmarkedet
Per i dag er hamp en nyttevekst med svært mange bruksområder, og den kan bidra til bærekraftige løsninger innenfor flere næringer. Hampplanten gir stor biomasse per areal, egner seg godt til økologisk landbruk, og kan utgjøre et miljøvennlig alternativ til blant annet bomull, trevirke og fossilt brensel. Hampprodukter kan omfatte alt fra hudpleieprodukter via bilkarosserier til biobrensel. Det var i utgangspunktet kombinasjonen av økonomisk og økologisk potensial som gjorde at hampen ble hentet fram igjen som landbruksvekst i Europa, og de siste årene har etterspørselen etter mat og kosttilskudd fra planten fått hampindustrien til å vokse enormt. Produkter som hampefrø og hampmel har høyt innhold av fettsyrer og proteiner, mens CBD-oljen, som utvinnes fra stengler og blader, både brukes som kosttilskudd og er under klinisk utprøving for blant annet epilepsi. Nettopp CBD-oljen spiller også en nøkkelrolle i legaliseringen av industrihamp i USA: I følge Hemp Business Journal ble det omsatt hamp for 830 millioner dollar i USA i 2017. Omsetningen forventes å øke til nærmere 2000 millioner dollar i 2022, ikke minst grunnet etterspørselen etter CBD-olje. Når det amerikanske landbruket samtidig sliter med å få solgt soya, hvete og andre viktige eksportartikler som følge av Trumps handelskrig (med flere stormakter innen hampproduksjon), representerer satsningen på industrihamp i følge Forbes en umiddelbar løsning på et problem som var i ferd med å knekke både Trump og amerikanske bønder.
Mens legaliseringen av hamp i USA er økonomisk motivert, har norske myndigheter altså landet på at hampdyrking vil bli en kostbar affære. Det er i og for seg ikke oppsiktsvekkende, all den tid utgangspunktene er såpass forskjellige. Men når alle andre land enn Norge har kommet til at de kan tillate industrihamp, er dét oppsiktisvekkende nok til å spørre seg hvorfor.

Det norske regnestykket
Forrige gang det ble vurdert å åpne for dyrking av industrihamp i Norge, var i 2010. I forkant fikk Statens legemiddelverk og Mattilsynet i oppdrag å utrede hvilke kontrolltiltak en slik regelverksendring ville forutsette. Forvaltningsorganene la til grunn at det sannsynligvis ville være få bønder som dyrket hamp i en eventuell oppstartsfase, og at det derfor ikke ville være veldig kostnadskrevende å føre tilsyn med dem. De understreket også at det ville mangle et mottaksapparat for videreforedling av hampen i starten, og at det derfor neppe lå til rette for økonomisk avkastning innenfor de gitte rammebetingelsene.
Forvaltningsorganene påpekte også at avkastningen fra en eventuell hampproduksjon hang sammen med hvilke grep som ble gjort for å legge til rette for en slik næring. Blant annet sa de i utredningen at «Ved et politisk ønske om at hamp kan benyttes som energivekst i stor skala (...) kan det bli et antall store produsenter i et større geografisk område (...)» De pekte også på flere konkrete forhold som ville påvirke verdien av en eventuell hampproduksjon, og på flere spørsmål som burde utredes nærmere. Blant disse var vekstvilkårene for ulike hampplanter, og hvorvidt det fantes et potensial for å produsere for eksempel olje fra hampeplanten, i og med at helsekostmarkedet var i rask framgang. Den mest realistiske måten å utnytte hampeplanten på i Norge, antok forvaltningen likevel var som energivekst: Dyrking til bioenergi kunne starte opp uten store investeringer, men til gjengjeld ville hampen måtte konkurrere med andre bioenergikilder, som allerede var etablerte, slik som avfallsprodukter og avfallstrevirke. Videre påpekte rapporten at utgiftene til en tilsynsordning ville stige hvis hampedyrking ble mer utbredt, og at disse kostnadene i tilfelle helt eller delvis kunne finansieres gjennom gebyrer.

Det norske standpunktet
Helse- og omsorgsdepartementet konkluderte derimot annerledes: Dyrking av industrihamp i Norge ville kreve administrative ressurser fra det offentlige, mens verdien av eventuell hampdyrking ville være beskjeden. Derfor ble det ikke fremmet noe forslag om endringer i gjeldende regelverk. Departementet kommenterte verken hvilke rammebetingelser vurderingen sprang ut av, eller om det fantes politisk handlingsrom til å endre disse rammebetingelsene.
Standpunktet til Departementet bygde på flere hensyn enn den rene kostnadsvurderingen, først og fremst ruspolitiske sådanne. Disse nevnes ikke i vedtaket, men utredningen fra forvaltningsorganene står det innledningsvis at

«Totalforbudet mot cannabis har vært et viktig virkemiddel for å signalisere Norges restriktive rusmiddelpolitikk. Siden enkelte hampesorter brukes til fremstilling av narkotika, kan det tenkes at en åpning for dyrking av industriell hamp kan tolkes som et signal om oppmykning av norsk narkotikapolitikk.»

Selv om dette poenget har vært referert av myndighetene ved et par anledninger siden, kommer det ruspolitiske motargumentet kanskje tydeligst fram ved at det legger lokk på andre argumenter i debatten om industrihamp. Det mener i alle fall de som har forsøkt å sette hampesaken på dagsorden i to tiår:
—I offentligheten blir nesten et hvert forsøk på å snakke om hamp, sporet av, sier Sondre Båtstrand, som sammen med Kim Gebecke har vært drivkraften bak Foreningen for norske hampebønder. Begge opplever at det har vært nesten umulig å nå gjennom med miljøargumenter i det debattklimaet som har preget ordskiftet om norsk hampeproduksjon:.
— Et godt eksempel er da vi på begynnelsen av 2000-tallet fikk daværende landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen til å støtte oss, forteller Båtstrand.
— Det var helt absurd å følge debatten i mediene etterpå. Han ble angrepet fra alle kanter av politikere som åpenbart ikke satte seg inn i saken, men som skulle gjøre et poeng ut av å vise hvor mye de var mot cannabis. I tillegg bruker mange av dem som er for legalisering av marihuana, hampens nytteverdi som et argument for standpunktet sitt, selv om det egentlig er ganske løsrevet. Men slik er jo ofte politisk meningsutveksling: Mange er mindre opptatt av virkeligheten, enn av hvordan de kan utnytte mediene. Da er det vanskelig å jobbe med en sak som hamp, som det er lett å spore av ved å begynne å snakke om narkotika. Det selger utvilsomt mye bedre enn landbruk, miljø og det som hampedebatten kunne handlet om.
Forrige gang en regjering uttalte seg om muligheten for å åpne for dyrking av industrihamp, var i et skriftlig svar til et spørretimespørsmål i 2012. Daværende landbruksminister Lars Peder Brekk gjentok at det gjeldende forbudet «(...) har vært begrunnet i at kontroll med hampproduksjon er en viktig del av Norges restriktive rusmiddelpolitikk.» Seniorrådgiver Terje Røyneland i Avdeling for matpolitkk ved Landbruks- og matdepartementet bekrefter - med henvisning til Brekks skriftlige svar - at Regjeringen ikke har endret politikk på dette området, og at det heller ikke er vurdert å endre politikk når det gjelder dyrking av hamp i Norge.

Tidligere var hamp en viktig nyttevekst i Norge. I dag kan dyrking av hamp gi fengelsstraff. Industrihamp er en cannabisplante, men kan ikke brukes til å lage rusmidler.

Foto: Kim Gebecke/Foreningen for norske hampebønder

Muligheten for å tillate dyrking av industrihamp i Norge ble sist utredet i 2010. Mattilsynet og Statens legemiddelverk påpekte da at rammebetingelsene var avgjørende for hvor lønnsom en eventuell hampnæring ville bli.

Foto: Kim Gebecke/Foreningen for norske hampebønder

Innstilling til omstilling
Forbudet mot industrihamp ble innført uten særlig dramatikk, og i et politisk landskap hvor hampen til en viss grad hadde utspilt sin rolle. På midten av sekstitallet hadde syntetiske stoffer og bomull erstattet hamp i mange produkter, og det var få hampbønder igjen i landet. Mange av reperbanene som tidligere hadde produsert hampetau, var avviklet, og de som fortsatt fantes, var allerede inne i en omstillingsfase. Prosessen med å lete etter olje på kontinentalsokkelen var dessuten i gang, og oljeeventyret innledet kjapt en ny æra i norsk økonomi.
Blant de få gangene hamp er nevnt på regjeringen.no, er et avsnitt i Stortingsmelding nr 7 fra 2008/2009 Et nyskapende og bærekraftig Norge, hvor meldingen gir et eksempel på en bedrift som har vist omstillingsevne over tid. Bedriften er Scanrope, som ble etablert i 1769 under navnet Tønsberg Reperbane, og som ble blant de fremste i Norden innen produksjon av hampetau. 200 år senere har bedriften klart overgangen til oljealderen, og er en ledende aktør i verden innen produksjon av permanente forankringskabler og sjøkabler offshore. Ti år etter Stortingsmeldingen kunne Scanrope illustrert nok en omstillingsprosess. I 2016 var det nemlig over for bedriften, og Fri Fagbevegelse siterer klubbleder Frank Andersen: «Det har ligget i kortene, så det er på ingen måte noe sjokk. Oljenedturen tok oss til slutt»
Da Departementet lot være å åpne for legaliseringen av industrihamp i 2010, meldte Nationen at «Regjeringen legger enda en positiv rapport om hamp i skuffen». For selv om hampedebatten aldri har fått stor spalteplass, har det de siste tjue årene jevnlig kommet utspill om at hampen er en plante som bør hentes fram igjen i norsk landbruk.
Flere har tatt til orde for at industrihamp kan være en av de grønne næringene som Norge kan satse på i framtiden. Vilde I.H. Håvardsrud snakket på vegne av Miljøpartiet De Grønne, Norges Bondelag og Foreningen for norske hampebønder da hun i 2016 pekte på hampeindustrien som et bærekraftig alternativ til både treforedlingsindustri og oljenæring. Året etter tok Camilla Ysland til orde for at hamp kunne utgjøre en ny inntektskilde for bønder og kommuner som har vært avhengige av pelsdyrnæringen som gradvis avvikles. Hjemkommunen hennes, Agdenes, er den kommunen i landet med flest revefarmer, mens bøndene i nabokommunen Fosen allerede i 2006 søkte om tillatelse til å prøvedyrke hamp, uten å ha kommet noen vei foreløpig. I følge Regjeringen er det imidlertid ikke grunn til å vente større verdiskaping fra en eventuell hampproduksjon, enn at det ikke er verdt satsningen. Hvilket belegg har vi for å hevde det ene eller det andre om industrihampens potensial i Norge?

Forutsetninger og prioriteringer
— Jeg tenker vel at hvis vi skal dyrke hampfiber, så må vi også utvinne den og prosessere den i Norge, sier Anne Kjersti Uhlen, som er professor i plantevitenskap ved Norges miljø- og biovitenskaplige Universitet (NMBU). Hun mener det er vanskelig å snakke om dyrkingspotensial uten også å snakke om etterspørsel og mulighet for videreforedling.
— Dermed blir det selvsagt relevant hva man velger å satse på, og for hamp er den diskusjonen lagt død i Norge, fordi vi har praktisert et strengt regelverk. Per i dag kan man sikkert si det samme om hamp som om mange andre vekster, nemlig at avlingspotensialet er høyere i landene sør for oss, og at de har muligheter for mer kostnadseffektiv produksjon.
Uhlen påpeker også at det fins overordnede målsetninger som påvirker veivalgene i jordbrukspolitikken:
— Det som er fremst på dagsorden nå, er økt og bærekraftig matproduksjon på norske arealer. Vi kan også se en dreining mot at norske forbrukere vil velge et mer plantebasert kosthold, som kan gi muligheter for å produsere mer planteråvarer for bruk til mat, forteller hun.
— I Norge har vi begrenset jordbruksareal, og særlig areal som egner seg for åpenåkervekster som korn og oljevekster, erter, åkerbønne og grønnsaker. Derfor er det viktig å finne ut hvordan vi kan utnytte dyrkingsarealene våre best mulig. Trolig vil det være de samme arealene som passer best for produksjon av industrihamp, som da vil komme i konkurranse med andre planteproduksjoner til mat og råvarer til kraftfôrproduksjon.
Hvordan hampen vil stå seg i den konkurransen, er det vanskelig å si noe om. Hampplanten vokser raskt og gir stor avling, men er først og fremst en fiberplante. Det er bare frøene som er gode næringskilder, men de er til gjengjeld både olje- og proteinrike. Fordi hampplanten er en stor plante med velutviklet rotsystem, er det sannsynlig at den kan ha en viktig rolle som jordforbedrende plante i et omløp med ettårige åpenåkervekster. Og nettopp fordi vi har et sparsomt dyrkingsareal, er tiltak som forbedrer eller bevarer jordkvaliteten, viktige.

Forskningsforbud
Det er mange avveininger og parallelle hensyn som må tas med i betraktning når hampens potensial skal beregnes. Heldigvis fins det et organ som undersøker den slags sammensatte problemstillinger. NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi - skal bidra til matsikkerhet, bærekraftig ressursforvaltning og verdiskaping gjennom å levere forskningsbasert kunnskap som kan være beslutningsgrunnlag for samfunnet for øvrig. Men også NIBIO har vært omfattet av forbudet mot å dyrke industrihamp, forteller Wendy Waalen, som er avdelingsleder og forsker ved avdeling for korn og frøvekster:
— Vi vet ingenting om dyrkingspotensialet til industrihamp i Norge, fordi vi aldri har fått forske på det, sier Waalen, og fortsetter:
— Vi har flere ganger søkt Mattilsynet om å få importere frø for forsøksformål, uten å lykkes. Det var spesielt i forbindelse med et bioenergiprosjekt at vi ønsket å teste flere sorter av industrihamp under norske forhold, men det ble aldri innvilget. Hvis vi skulle ha vurdert dyrkingspotensialet i dag, ville det nærmeste vi kommer, vært Sverige. Der har de gjort noen forsøk. Men selv om noen områder kan sammenlignes, er vekstforholdene likevel ikke de samme.

Grobunn?
Det har vært påfallende stille rundt hampsaken i Norge de siste årene. Men om debatten hadde rast, kunne hampsaken handlet om tilpasning og omstilling i en tid da både økonomi og klimakrise roper på nye løsninger. Den kunne ha handlet om hvilke argumenter som bør ha gjennomslagskraft i en slik setting. Denne artikkelen kunne ha satt spørsmålstegn ved selve grunnpremisset for Departementets konklusjon, nemlig at hva som koster det offentlige minst, er tilstrekkelig grunnlag til å fatte en beslutning. Artikkelen kunne ha etterlyst en vurdering som tar med eventuelle miljøgevinster i regnestykket, eller som aksepterer at det kan finnes store verdier også i driftsformer som ikke har maksimal økonomisk avkastning som primærmål. Det er et stykke igjen dit: Foreløpig mangler kunnskapsgrunnlaget for selve det politiske standpunktet det kunne ha vært diskutert over.

*

Kilder:

Hemp Business Journal: https://www.hempbizjournal.com/size-of-us-hemp-industry-2017/
Forbes : https://www.forbes.com/sites/andrebourque/2018/12/17/how-hemp-and-the-farm-bill-may-change-life-as-you-know-it/#2884a5ce694c
Statens legemiddelverk og Mattilsynet : https://www.mimesbronn.no/request/633/response/3251/attach/html/2/Utredning%20industriell%20hamp.pdf.html
Helse – og omsorgsdepartementet : https://www.mimesbronn.no/request/633/response/3251/attach/html/3/Vurdering%20av%20forbudet%20mot%20dyrking%20av%20industriell%20hamp..pdf.html
Spørretimespørsmål: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=52961
Nationen: https://www.nationen.no/article/nei-igjen-til-hampdyrking-i-norge/
Stortingsmelding nr. 7 (2008/2009) : https://www.regjeringen.no/contentassets/f690da32d4da4a0782c49b16e12e0552/no/pdfs/stm200820090007000dddpdfs.pdf
Fri Fagbevegelse: https://frifagbevegelse.no/magasinet-for-fagorganiserte/en-av-norges-eldste-industribedrifter-legges-ned-6.158.434930.87d07c782d
Vilde I.H. Håvardsrud:
https://www.laagendalsposten.no/landbruk/miljopartiet-de-gronne/politikk/hvor-inni-hampen/o/5-64-200560
Camilla Ysland: https://ruspolitisk.no/fra-mink-i-bur-til-rev-bak-%C3%B8ret-5a8e9f4cec14
Spørretimespørsmål: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-