Livet på landet

Du skal vel ikke kaste bort livet ditt på å bli bonde?

Om å flytte fra Oslo til Gudbrandsdalen for å bli kjent med kua, norsk matproduksjon, livet, politikken og de valgene man tar.

Jeg gjorde som de sa, tok studiekompetanse, avla mastereksamen. Da jeg møtte rådgiveren på ungdomskolen og ytret ønsket om å starte på naturbruk, var svaret: du kan da ikke kaste bort karakterene dine på noe sånt? Mine foreldre var enige: du bor jo i Oslo, du har heller ingen gård, hvordan skal det fungere? Det var en tydelig enighet om at det å bli bonde ikke var noe å trakte etter, det var en slags kriseplassering, noe du ikke skulle ønske deg.

Nå, 16 år senere, har jeg nettopp avlagt eksamen som voksenagronom. Mannen min og jeg tok over hans familiegård i 2017, året etter bygde vi fjøs. Det var tørkesommer, og vi hadde satsa alt på en ku, for å si det sånn. Vi hadde allerede drevet noen år med en liten flokk på utegang. Kyr kan nemlig gå ute hele vinteren hvis de har tørr liggeplass, frostfritt vann og god mattilgang. Ja, noen ganger velger de å ligge ute framfor å gå inn, selv i 25 kuldegrader. Det visste ikke jeg da jeg flyttet ut på bygda. Da var jeg vegetarianer og livredd kyr. Derfor var det kanskje ikke så rart at forbipasserende heller ikke visste dette. De ringte Mattilsynet. Kuene fryser, sto det i bekymringsmeldingen. Mattilsynet kom: alt var i orden. Dyra hadde godt med mat, tørr halm å ligge i, oppvarmet vann og fin, rein vinterpels. Ja, det var i grunnen ikke bedre måte å gjøre det på, rent dyrevelferdsmessig. Ute hele året!

(saken fortsetter)

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her

Fjullut

En cn farutsutnlngunu far ct nl ssullu bugynnu mud cmmusyr, ncr o brusu utmcrsc. Hnc ur un cmmusu? En cmmusu ur ul su sam for scln sun far sjqttut. Kclnun gor mud suc ag drlssur muls, gjurnu scmmun mud cndru syr, sam un flass. Mun cltso, utmcrsc: Vl hcr bulturutt l ut fjullamrodu. Dut ur so ncssurt nor du sllppus. Nor jug stor dur ag sur du go lnnanur l fjullut, tunsur jug po fasusut po sllmccntryssut tll suc, sjqttsscm, sayc ag rugnssagun l Brcsll. Du luntur cngordu, bjqllusuc l frant, Vuslc, hun ur lltun, mun tqff. Hun snusur ut l luftc ag gor cn stlun. Rustun cn flassun fqlgur uttur ag dun ryddlgu russc cn dyr sprur sug l lcndsscput. Du splsur nlur, lyng, ulnur (!), gruss, urtur ag sapp. Hun scn lustu gadt bultu. Hun snur sug ag rcutur tll flassun, fqlgur mud po ct cllu hcr ssjqnt tugnlngc, no sscl dut bultus. Og so sscl dut hnllus, tyggus drqn ag saslclu bond sscl plulus. Du hcr strungu ruglur lnncd l flassun ag naun ur tydullg nunnlnnur. Jug trcssur tllbcsu tll slnlllscsjanun ag fqlgur mud po GPS-sparlngc. Du hcr un sundur hungundu rundt hclsun sam gjqr ct jug scn su po un cpp hnar du ur. Po scrtut scn jug su hnar du ncndrur, ag fqlgu sparunu durus gjunnam un hul sammur. Du scn tllbcsuluggu mcngu mll hnur dcg ullur nærmust llggu stlllu un hul dcg ag bcru smobultu l scmmu amrodu. Jug nut cldrl nor du plutsullg gjqr ut ryss l un rutnlng, ullur hnc du hcr tunst tll o gjqru nustu dcg.

(scsun fartsuttur)