Hva er det vakreste du vet?

«MIN VERDEN ER DEN VAKRESTE»
NAVN: Atle Lunde
SYKDOM: Retinitis pigmentose (kikkertsyn).
SYN: Ser ingenting.

Har du aldri sett?
Jo, jeg er født seende. Diagnosen fikk jeg da jeg var 20 år. Jeg skulle på MC-treff, kjørte mot Lyngdal og kom inn i tunnel. Plutselig så jeg ingenting. Det ble helt svart. Jeg bremset og var helt fra meg.

Da skjønte du det?
Nei, jeg spurte vennene mine: ”Hvordan så dere i tunnelene?” Helt fint, sa svarte de. Da gikk jeg til legen. Det første man mister er mørkesynet. Fra å se 180 grader, snevrer synet inn, til slutt blir synet som en kikkert, før det lukkes helt. Jeg hadde fem prosent syn en stund. Jeg så ikke bra ut, med førerhund og VG under armen. Folk trodde jeg ”faiket” blind, haha.

Og så ble synet verre?
Har vært helt blind siden 1998. Da lukket det seg helt. Men siden jeg har sett, har jeg et inntrykk av verden rundt meg. Men den har jo forandret seg siden jeg så…

Har du bildeminner?
Masse! Og så bygger jeg et nytt ”bilde” oppå minnene. For dere er verden en film. Dere får det live. Jeg må danne dem selv. Av det jeg engang så. For eksempel et bjørketre. Jeg har sett det. Jeg har sett mennesker, grantrær, roser, fjell, båter, Karl Johan. Det er som et puslespill, der jeg legger nye biter oppå det gamle bildet.

Men det er lenge siden du så noe?
Ja, sier noen ”Mercedes”, ser jeg for meg en Mercedes fra 1990-tallet. Når kona og jeg flyttet til Oslo, måtte jeg danne et bilde av Oslo. For meg ser Karl Johan ut slik jeg så gaten for mange år siden. Med andre mennesker og andre typer klær. Jeg må bygger videre på det bildet.

Det høres vanskelig ut?
Det er fantastisk, skal jeg si deg! Jeg er glad i arkitektur og kunst. Men hvordan pokker ser det ut? Det handler om hva jeg har sett – og hva jeg ønsker å se.

Fortell!
Tilbake til Karl Johan. Folka har jo endret seg. Du ser med førsteinntrykket ditt hvordan det ser ut, om det er rent eller skittent, om folk er glade eller stresset. Jeg må huske tilbake. Så må jeg tenke årstid, hva slags klær folk nå har. Jeg må tenke. I dag gikk jeg forbi mange med et annet språk. Det er så spennende. Fjeset sier ingenting. Ser man, lytter man ikke, man bare ser. Men jeg må lytte. Og der noen ser en muslim eller en utlending, hører jeg fantastiske stemmer!

Du setter sammen din helhet?
Ja. Hører jeg et annet språk, lager jeg et bilde av hvordan de ser ut. Og det spennende, vettu, er at man ønsker at de skal fremstå så positivt som mulig. Jeg legger aldri noe negativt på. Verden blir veldig positiv. Den blir vakrere!

Mener du dette?
I aller høyeste grad. Når jeg så, plasserte jeg folk i båser. De er innvandrere, de er rike, de er MC-folk. Nå driter jeg i sånt. Jeg lytter etter hva stemmen sier om dem.

Hvordan ser damene ut når du jobber på den måten?
Alle damer med fine stemmer tror jeg er pene. Hehe. Flott stemme OG god lukt, da blir dem i Atles verden en veldig flott blondine. Min verden er vakrere. Det samme skjer med bygninger, kunst, alt! Noen vil si vi har et kaldt samfunn, noen sier ekskluderende. Jeg bestemmer selv hvordan den skal se ut. Men jeg er ikke helt naiv, altså.

Det kan bli virkelighetsfjernt?
Ja. Man må nærme seg realitetene. Men jeg kutter ut en del detaljer andre dømmer noe på. Vi blinde klager ikke så mye. Vi ser ikke detaljer dere seende klager på. Vi er bare forbanna når det står biler på fortauet, som vi stanger inn i.

Verden blir som du vil ha den?
Da jeg så bittelitt, var jeg på Skopolos. På tavernaen spurte jeg noen hva klokka var. "Hva vil du at den skal være?" Sa hun. Ja! Sånn tenker jeg.

Men hvordan ser du kunst?
Jeg går på kunstgalleri, som andre. Forklar hva bildet heter, fortell meg om fargene, formene, så danner jeg et bilde av det.

De har jobbet og slitt og så kommer du tolker? Du ser Picassos Guernica, men ser noe helt annet?
Hahaha. Jeg radbrekker Picasso! Men min Picasso er fortsatt fantastisk.

Blir andre blinde forbanna når du sier dette?
De helt blinde tenker ganske likt som meg. Men mange synes nok at jeg er tullete. Men du finner en ro med det. Mange forbinder blindhet med frykt og redsel. For meg er det ro og harmoni.

Og det er ingen virkelighetsflukt?
Når livet er som det er, må man lete etter harmoni og livskvalitet. Det er nok utfordringer som blind. Realitetene er brutale. Hvorfor måtte jeg bli blind før jeg giftet meg? Jeg har aldri sett kona mi (men de sier hun er pen!) Men ikke dør jeg av det, ikke gjør det vondt, det er bare upraktisk.

Får du med deg mer enn seende?
Folk som ser ønsker alltid å følge med. Da tar man seg aldri tid til å lete frem flotte bilder som allerede er lagret. De er der, men dere bruker dem sjelden. Jeg kan sette meg. Trenger ikke lukke øynene engang. Så kommer det bilder. Fargesprakende bilder. Fantastisk!

Hvilke bilder husker du best fra tiden som seende?
Jeg har masse bilder fra barndommen. Jeg vokste opp på en øy. Med gårder, sjø, fugler og båter rundt meg. Fantastisk natur! Når det stormer på vinteren, henter jeg frem bilder fra storm i barndommen. De opplevelsene brukes også når jeg hører om uvær i nord, flommer i Pakistan. Men bildene jeg husker best, har farger. Fire årstider er det vakreste med Norge.

Henter frem bilder fra samme naturområder?
Ja. De stedene jeg har vært på.

Når du reiser, ser du for deg bilder fra Norge?
Er jeg i andre land, må jeg se for meg noe annet. Jeg setter ikke norsk natur på en gresk øy. Jeg reiste heldigvis mye mens jeg så. Har bilder fra store deler av verden. Jeg har spist mye rart. Når du spiser, kan du rynke på nesen fordi noe ser rart ut. Jeg må lukte, og det er spennende.

Hva er det vakreste du vet?
Åh! Når du spurte nå, freste det bilder gjennom hodet mitt. Fullt av bilder! Det er så mye vakkert. Men svaret? Verden er det vakreste. Fordi jeg tillegger den ikke synets forstyrrelser. Min verden er fargesprakende. Kunstneren Weidemann? Fantastisk! Sånn er livet for meg. Så har han litt mørke i bildene også, men sånn er jo livet. Når du ikke ser, lager du heller fine bilder enn triste.