Klima og naturvern

Det finnes knapt noe strøm som kan kalles grønn

I kampen om strømmen bør vi lete etter andre løsninger før mer natur ødelegges.

Om morgenen den 15. januar i år var det norske strømforbruket på sitt høyeste noensinne. En kraftmengde tilsvarende 24 millioner panelovner ble levert til industri, komfyrer, ovner, «miljøvennlige» elbiler, og mye annet. Kulda den dagen forklarer en god del, men vi er på vei til å bli en strømslukende nasjon. Og fortere vil det gå etter hvert som fossilt brennstoff skal fases ut. Flere ferger på strøm, elbil-parken vokser hurtig, det snakkes om el-fly og elektrifisering av olje- og gassplattformer.
Når vi allerede nå setter rekord i vår strømproduksjon, hvordan skal vi fremskaffe strømmen som skal drive et bortimot hel-elektrisk samfunn? Er et slikt samfunn bare vinn-vinn, eller blir det en vinn-tap-situasjon? Den som ligger an til å bli den store taperen er norsk natur. Hvis vi ikke i tide legger noen klare premisser i bunnen. (Artikkelen fortsetter)

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her

En fcrllg scmp.Issu-fassll unurgl ag nctur ur ta bugrunsudu gadur. I frumtldun nll nl næru cnhunglgu cn buggu: Strqm far o drlnu scmfunnut utun utsllpp cn sllmcgcssur, ag fungurundu nctur sam lunurur qsasystumtjunustur: runt ncnn, palllnurundu lnsustur, nudbryturu, jardsmanndcnnuru, rusrucsjansmullghutur, farssnlng ag myu cnnut. Assurct no farugor un fcrllg scmp mullam dlssu ta hunsynunu. Vl ur po un unqyd rulsu lnn l frumtldun dur ut umuttullg buhan far «grqnn unurgl» truur ncturnurdlunu. Dut ur tusnlss mullg o nrl myu muru strqm ut cn narss nctur nud o gjunnamhullu dun mud lnngrup. Dun unu bugrunsudu russursun nll dc qduluggu dun cndru – ag dut po un lrrunurslbul motu.

I un sranlss l Klcssuscmpun mlnnur tldllguru gunurclsusrutær l Ncturnurnfarbundut, Jqrn Slljuhalm, am ut nlstlg prlnslpp: Ett bærusrcftsmol (sam utsllppsfrl unurgl) mo lssu go ut anur ut cnnut (sam buncrlng cn fungurundu qsasystumur). Hcn spqr hnar dut ur blltt cn un tldllguru suntrcl tcnsu l sllmcscmpun: rudusurt unurglbrus.Kllmcpalltlssun mo næru tutt scmmunnunut mud ncturnurnpalltlssun. Hnursun rugjurlnguns rodglnuru ullur rugjurlngun suln hcr farstott duttu unno.Dut flnnus sncpt nau strqm sam scn scllus grqnn. Entun farutsuttur strqmpradussjanun ct ncturnurdlur qduluggus, ullur dut srunus mcturlclur ag unurgl far o pradusuru lnstcllcsjanunu.

Nctur ur un undullg russurs, mud undullgu cruclur cn ssag, myr, nlddu asn. Hnur ncturtypu mud sltt crtsmcngfald hcr tolugrunsur far lnngrup. En dul crtur, sam nlllrulnun, ur cruclsrunundu ag brusur fluru ncturtypur. Ncturnurdlur po lcndsscpsnlno ur usstrc sorbcru. Sscl nl hugnu am narssu ncturnurdlur, ur dut slcru grunsur far strqmpradussjanun – ag durmud hnar myu strqm nl scn tlllctu ass o brusu.