NY BOK
Temmingen av laksen og alt det forunderlige som fulgte
Etter fem års arbeid utgir Harvest-redaktør Kjetil Østli, sammen med forfatter Simen Sætre, bok om oppdrettslaksens historie.
«Årets viktigste sakprosabok.»
Morten Strøksnes, forfatter av Havboka.
Kjære Harvest-leser.
Harvest har små ressurser, men vi har lovet oss selv og leserne å skrive undersøkende og kritisk på naturens vegne. I fem år har medredaktør, Kjetil Østli, brukt all ledig tid på å skrive om oppdrettslaksens historie, og hvordan den påvirker Norge og naturen rundt seg. Dette ledet til artikkelserien Mørke motkrefter, som i 2018 innkasserte pris for kritisk forskningsformidling.
Men det stoppet ikke der, og nå kommer boka: Den nye fisken – om temmingen av laksen og alt det forunderlige som fulgte. Vi håper så mange som mulig av dere har lyst til å støtte prosjektet.
Boka kan forhåndsbestilles her:
Har du noen gang lurt på hvor den lakserosa sushien din kommer fra?
Her er historien.
På 1970-tallet prikket en genial mann med voldsom energi en ung saueforsker på skuldren.
Vil du bli med til kysten? Sa den eldre.
Vil du bli med og forsøke noe helt nytt?
Laks? tenkte den yngre skeptisk. Men han lot seg overtale.
De to samlet en gruppe forskere rundt seg. Målet var å lage en ny og bedre fisk.
De hentet inn arvemateriale av villaks fra 41 elver.
De krysset villaks fra ulike elver og ventet spent på resultatet. Og resultatet kom. For noen resultater!
De klarte å designe en fisk som vokste raskere, ble fetere og som ikke var redd for mennesker.
En tam laks. En mer og mer perfekt oppdrettslaks.
Denne fisken satte de ut i Norges fjorder.
Og det var starten på lakseoppdrettet som gjør Norge til en av verdens fremste sjømatnasjoner.
Fisken var deilig og rosa. Og butikken gikk godt.
Ideen spredte seg til Skottland og Chile, til Canada og Australia, og Irland og Island og så videre.
Revolusjonen i havet var begynt, men i Norge drømte man om større ting.
Nordmennene sa til japanerne, vil dere prøve vår fantastiske laks i sushien deres?
Japanerene var skeptiske.
Men nordmennene var overtalende.
Og japanerne tok laksen, og snart ville alle ha laks når de bestilte sushi.
Alt var flott, laksen ble sendt over vann til land etter land, lokalsamfunn langs kysten blomstret opp, eierne av denne fisken kunne bli utrolig rike, nesten som et norsk eventyr.
Så begynte det å skje noe i fjordene.
Fisken ble syk.
Fisken ble angrepet av lus.
Man angrep lusa med kjemikalier. Man brukte vill leppefisk som lusespiser i merdene, og leppefisken døde.
Og laksen rømte. Også syk laks rømte.
Villaks forsvinner, sa noen.
Reker dør, sa andre, hummer også.
Noen fiskere ble sinte og stilte spørsmål til myndighetene.
De mente man måtte forske på effektene av den nye fisken vår.
Men hvem skulle man lytte til? Fiskere med anekdotiske bevis – eller myndighetene som ønsket en ny næring langs kysten velkommen?
Ja, var det egentlig noe galt her?
For fem år siden bestemte vi oss for å finne svaret. Oppdraget var klart: Vi vil beskytte de svakeste, og undersøke makta.
Vi har lest gjennom tusenvis av dokumenter. Vi har sendt inn utallige innsynsforespørsler. Vi har reist til flere lakseland, besøkt oppdrettere og urfolk og snakket med hundrevis av forskere.
Og vi skrev historien om oppdrettslaksen: Den nye fisken – om temmingen av laksen og alt det forunderlige som fulgte.
«Jeg er vilt begeistret.»
Kjersti Sandvik, mangeårig fiskerijournalist og forfatter av Under overflaten.
