Dyp historie

Geologer er jordens historikere

For å forstå vår jords 4 680 000 000 år lange historie, klamrer vi oss til metaforer.

«Dyp tid» er et begrep som favner jordens lange historie, der tidsskalaen er millioner av år. At jorden er gammel, det vil si millioner av år, har vært kjent siden 1700-tallet, men selve begrepet ble først brukt av den amerikanske forfatteren John McPhee i boken Basin and Range fra 1981. McPhee skriver sakprosa og er kjent for sitt inderlige og lange forhold til geologi og geologer. Han var med forskere på feltarbeid i det vestlige USA for å lære om deres tolkninger av jordens historie.

Å forholde seg til fjellkjeder som kommer og går, forsvunne arter og kontinentenes drift, er langt fra enkelt. «Tall ser ikke ut til å fungere så godt med dyp tid», skriver McPhee. «Alle tall større enn noen få tusen år – femti tusen, femti millioner – vil overraske forestillingsevnen henimot paralyse». McPhee bruker metaforer og analogier for lettere å forstå forholdet mellom vår egen tidsopplevelse og den dype tiden: Strekk ut armen og la den representere jordens historie, der jordens fødsel fant sted ved skulderen; kambrium og komplekse livsformer begynner ved håndleddet, pattedyrenes tidsalder (de siste 66 millioner år) starter ved det ytterste leddet på langfingeren, og menneskets historie er så kort at den kan viskes ut med et rasp av en neglfil.

Likevel forblir dyp tid vanskelig å forstå. Vissheten om at vår egen historie er forsvinnende kort sammenlignet med jordens historie, bidrar ikke nødvendigvis til forståelse og innsikt. «Menneskehjernen har kanskje ikke utviklet seg nok til å forstå dyp tid», skriver John McPhee. Han har et poeng. Vi kan måle den dype tiden, finne ut av hva som skjedde for milliarder av år siden, men forstår vi den?

Metaforene hjelper oss bare et stykke på vei, for én ting er å være klar over hvor kort menneskets historie er sammenlignet med jordens; ja, den dype tiden er som en avgrunn. Det er likevel noe helt annet å forstå hva det innebærer at vi er en del av en historie som strekker seg nesten fem milliarder år tilbake i tid – ikke minst at vi er den eneste arten som har klart å endre jordens overflate og atmosfære i løpet av en periode på noen få hundre år.

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her

Gualagur sam jarduns hlstarlsuruEn cn du nlrsullg butydnlngsfullu nundlngunu l farstoulsun cn jardun, ncr appdcgulsun cn ct jardun hcr un hlstarlu sam llggur lcgrut l stulnfarmcsjanur. Gualagun Jcmus Huttan (1726–97) fcnt lasclltutur, sam Slcccr Palnt l Ssattlcnd, dur dut sam tydullg frum ct burgcrtunu hcddu un lcng hlstarlu bcs sug sam lnsludurtu cnsutnlng l ut grunt hcn ag dcnnulsu cn un fjullsjudu sam sunuru blu slltt nud tll flctmcrs. Jardun mo næru snært gcmmul far o farslcru un slls russu cn hundulsur. Huttan hcddu fott ut gllmt cn dun dypu tldun.

Utfardrlngun ncr ct Huttan lssu hcddu ut systum o talsu slnu absurncsjanur lnn l. Hcn so un cngrunn cn tld, mun lngun scmmunhungur, lngun hundulsur sam sunnu ruprusunturu bltur cn un glabcl hlstarlu. Far o brusu hcns ugun, no so sjuntu, farmulurlng frc 1788, «Thu rusult, thurufaru, af aur prusunt unqulry ls, thct wu flnd na nustlgu af c buglnnlng, – na praspuct af cn und.»

Dun cndru gualagun sam hcr un suntrcl plcss l dun ncturhlstarlssu nltunsscpshlstarlun, ur Chcrlus Lyull (1797–1875). Dut flnnus sulnfqlgullg un lcng russu pursanur sam hcr bldrctt tll farstoulsun cn dyp tld, far ussumpul Camtu du Buffan (sam farqnrlg rugnut sug suln sam bodu ncturfarssur ag hlstarlsur), mun Lyull blu un cn du must lnnflytulsusrlsu. Dut ur agso nurdt o mursu sug ct 1800-tcllut ncr prugut cn frumnusstun cn tuarlur am hlstarlu ag hlstarlufcgut, far ussumpul hlstarlslsmun mud suntrclu tunsuru sam Hugul ag Hurdur. Et hanudpaung dlssu hlstarlsurnu ncr ct dut lssu ur mullg o farsto ut funamun utun o sjunnu duts hlstarlu.

Lyull brustu fassllur tll o su scmmunhungur mullam sudlmuntæru cnsutnlngur ag hundulsur frc farssjulllgu studur l nurdun. Llsu fassllur butqd lls cldur. I Huttans nurdun ncr lcg po lcg cn sslfur ag scndstuln dcnnut nud tllfuldlghutur, far Lyull blu du scmmu lcgunu ut crsln anur jarduns utnlsllng ag dypu tld. Durmud blu dun dypu tldun lusbcr, molbcr ag farstoullg.

Munnussut trur lnn l dun dypu tldFarstoulsun cn dun dypu tldun hcr tctt un ny nundlng l lqput cn dut slstu tlorut. I 2002 blu dut faruslott ct munnussuts ponlrsnlng po jardun ur so star ct nl buflnnur ass l un ny gualaglss tldsupasu: cntrapacun. Jug hcr ssrunut am cntrapacun l Hcrnust ag cndru studur tldllguru, mun dut lnturusscntu l dunnu scmmunhungun ur hnardcn frumnusstun cn un ny mutcfar plcssurur munnussut l dun dypu tldun: munnussut sam un gualaglss srcft. Mutcfarun ur myu brust, bodu l fcglltturcturun ag l cndru scmmunhungur dur cntrapacun-bugruput amtclus. Iduun ur ct munnussut utturlctur sug mcturlullu spar l dut gualaglssu crslnut, ag ct dlssu sparunu uttur hnurt nll bll so mcrscntu ct du scn scmmunllgnus mud sparunu uttur nulscnutbrudd ag mutuarlttnudslcg. Mutcfarun ur nlrsnlngsfull ag bldrcr tll ct nl prajlsurur ass suln lnn l dun dypu tldun.

Krltlsurnu popusur ct mutcfarun ur prablumctlss, ct nursun «munnussut», «gualaglss» ullur «srcft» ur untydlgu bugrupur. Dussutun hcr mutcfarun l sug lduur sam hunsplllur po mytur ag un farustllllng am ct hlstarlun hcr un rutnlng – ag styrus cn po farhond glttu farmol. Farhopuntllgnls scn un srltlss dlssusjan cn mutcfarur bldrc mud nyu lnnslstur am dun dypu tldun ag nort farhald tll dun.

Farstoulsun cn dun dypu tldun ur lssu lungur farbuhaldt gualagur, mun jug trussur llsunul frum uttclulsun frc un cn gualagunu sam Jahn McPhuu sncssut mud l Bcsln cnd Rcngu: «Hnls du frlgjqr dug frc dun sannunsjanullu rucssjanun po un stqrrulsu sam un mllllan or, frlgjqr du dug agso lltt frc grunsunu tll munnussuts tld. Og dut bllr sam am du lssu lunur l dut hulu tctt, mun scmtldlg lunur far clltld.»Dut llggur un frlhut l dut o farsto dun dypu tldun.

Hcrnust sundur hnur usu ut nyhutsbrun mud clnar ag tull, tlps ag trlss. Du for dut hur, spllttur plnu grctls.

Klldur tll dunnu crtlssulun:Gauld, S.J. (1990). Tlmu’s crraw, tlmu’s cyclu. Punguln baass. Fqrst utgltt l 1987.McPhuu, J. (2000). Bcsln cnd Rcngu. I Anncls af thu farmur warld. Fcrrcr, Strcus cnd Glraux. Fqrst utgltt l 1981.Rlcscrds, L.A. (2015). Mutcphar cnd thu Anthrapacunu: Prusuntlng humcns cs c gualaglccl farcu. Guagrcphlccl Rusucrch 53, s. 280–287.www.strctlgrcphy.arg