Historien om et laksekartell 

Avsløringen kom på et kurs.

I oktober 2015 ble de ansatte i et tradisjonsrikt norsk selskap i Chile sendt på opplæring. De jobbet for Ewos, som lager fôr til oppdrettslaks. Nå var de kjøpt opp av amerikanske Cargill, et verdensledende råvareselskap, som ville kurse de ansatte i etikk og selskapets regelverk.
Det var på kurset at flere ansatte tok ordet. Det de fortalte, fikk alarmen til å gå, opplyser Cargill i dag.

«Vi satte straks i gang en intern etterforskning», skriver pressetalskvinne Lynda Michielutti fra Cargill i en e-post til Harvest/Morgenbladet. «Det var avgjørende for oss å melde fra til myndighetene med en gang.» 
Slik startet opprullingen av familien Ugalde - som chilenske myndigheter mener er kodeordet for et laksekartell - i minst tolv år skal også norske selskap ha bedrevet ulovlig prissamarbeid med konkurrenter, hevder Chiles konkurransemyndigheter. Norske sjefer fra den perioden vil ikke kommentere bevisene som er lagt frem for domstolen. (Artikkelen fortsetter)

1. «Jeg kan ikke kommentere og har ingen interesse av hva du skriver.»
Laks var lønnsomt i Chile tidlig på 2000-tallet. Norske selskaper var aktive i det som er verdens nest største lakseprodusent basert på oppdrett. Sjefer fikk lukrative avtaler. Opsjonsfest med statlig velsignelse, skrev avisen BT om millionutbetalingene i statlige Cermaq og datterselskapet Ewos.
En av grunnene til at det gikk så bra med Ewos, var kartellvirksomhet, skal vi tro FNE, Chiles konkurransemyndighet. Før jul leverte de inn en stevning med vitnemål og beslaglagte e-poster som beskriver prissamarbeid fra 2003 til 2015.
Ansvarlige Ewos-sjefer fra den tiden nøler med å kommentere saken.
- Jeg vet ikke hva påstanden fra chilenske myndigheter konkret går ut på og registrerer at de innklagede selskapene bestrider påstanden, sier Kjell Bjordal, konserndirektør i Ewos fra 1998 til 2012.
- Jeg sluttet i Cargill for 11 måneder siden og har iht avtale ikke anledning til å uttale meg, skriver Einar Wathne, toppsjef i Ewos fra 2013 til 2015, på SMS. Da Ewos ble solgt til Cargill i 2015, fikk Wathne ifølge DN en utbetaling på 22,7 millioner kroner fra en opsjonsavtale. Direktør for Ewos i Chile, Andres Tagle, fikk 15,1 millioner kroner.
- Jeg jobber ikke lenger i Cargill, du må spørre dem, sier Tagle i dag. - Beklager, jeg har et møte. Jeg kan ikke kommentere dette og har ingen interesse av hva dere skriver.

2. De røde, de gule og de grønne.
Det skal ha startet rundt år 2000. Selskapene i det antatte kartellet begynte å «utveksle meninger» og «prate litt mer rundt markedet», har konserndirektør Ian Lozano i Salmofood fortalt etterforskerne. Salmofood var ett av fire selskap i det påståtte kartellet, sammen med Ewos, Skretting og Biomar.
De fire ville stå samlet mot en leverandør av fiskeolje, en viktig ingrediens i laksefôret.
«Og så skjer det som vi nå snakker om, ‘du, sender du over prislisten din, hvilke priser har dere nå’, og så begynte de å be oss ligge unna visse kunder», har Lozano sagt, ifølge stevningen overlevert domstolen i Chile.
Konkurransetilsynet har beslaglagt e-poster helt fra 2003 som skal beskrive prissamarbeidet.
Det dreier seg rett og slett om «en skjult strategi for å øke fortjenestemarginene», ifølge en e-post internt i et av selskapene, sendt 11. april 2003.
«Hva gjør vi? Jeg mener at vi bør ta sikte på å øke prisene maksimalt da vi ikke har mulighet til å øke prisene ytterligere i løpet av året i og med at utgiftene til mel og olje mest sannsynlig vil gå ned.»
I en ny e-post tre dager senere ber Salmofoods markedssjef om tilgang til konkurrenten Ewos' prislister: «Kan du vennligst oversende fullstendig prisliste for januar, februar, mars og april for 2003. Denne måneden kommer vi til å foreta en økning i våre prislister og jeg trenger prishistorikken deres.»

Salmofood (nå Vitapro) vil ikke svare på våre spørsmål, men har sendt en generell uttalelse om at de vil imøtegå anklagene.Ifølge det chilenske konkurransetilsynet utvekslet selskapene «konfidensiell og sensitiv informasjon vedrørende innkjøpskostnader», og hvilke priser som skulle formidles til kundene. Den som hadde laveste innkjøpspris for råvarer, skulle heve prisen på prislistene som ble sendt til kundene. En leder har uttalt: «Det var ingen klare føringer for hvor mye man skulle øke prisene, tanken var å øke så mye som mulig.» I konfiskerte e-poster omtaler selskapene seg selv i kodenavn som Club Toby eller familien Ugalde. Ewos-ledere skal også, ifølge stevningen, ha brukt kodenavn om konkurrentene: de røde, de blå og de grønne.

- «De røde» var Skretting, et selskap grunnlagt i 1899 under navnet Stavanger Landbrugsforretning. Skretting-navnet kom fra den senere eieren Torgeir Skretting. I dag er selskapet blant verdens største laksefôrprodusenter, og fabrikken i Kristiansund verdens største. Hovedkontoret er i Stavanger, eieren er nederlandske Nutreco.
«Vi går nøye gjennom anmeldelsen og vil gjendrive anklagene», skriver selskapet.
- «De blå» var Biomar, grunnlagt i Myre i Lofoten i 1987. Selskapet ble senere kjøpt av Norsk Hydro, men eies i dag av danske Schouw & Co.
Biomar vil ikke svare på våre spørsmål, men viser til en generell uttalelse: «BioMar Chile erkjenner ikke anklagene, og selskapet akter å gjendrive dem.»
- «De grønne» var Ewos, med hovedkontor i Bergen. Fra år 2000 til 2013 var selskapet del av det statlige lakseselskapet Cermaq. Det eies nå av Cargill, som er gitt straffrihet (Solicitud de Beneficios) fordi de varslet og samarbeider med myndighetene. Selskapet uttrykker tillit til saksgangen i Chile: «Vi respekterer denne prosessen og stoler på at det vil bli et rettferdig og rimelig utkomme.»
(Artikkelen fortsetter)

3. «Jeg ber nok en gang om at vi alle viser fasthet rundt dette»
En serie e-poster viser det som ifølge chilenske myndigheter er kartellet i arbeid.
1. februar 2006 sender administrerende direktør i Biomar Chile, Carlos Diaz, en e-post til sine kolleger i Skretting, Ewos og den chilenske fôrprodusenten Alitec. En kunde har klaget på høye priser.

«I forhold til prisene til [en leder i Ewos], kan jeg ikke skjønne at de presser meg så hardt på pris», skriver Biomar-sjefen. Han lurer på om noen av de andre har brutt pakten, som de kaller den. «Derfor spør jeg rett ut om dere har gått lavere, hvilket ikke er i henhold til avtalen. Jeg sender over en liste med kundene jeg skal ha slik at vi alle er oppmerksomme og ikke aksepterer ytterligere bestillinger. Det har vist seg før at hvis vi holder på vårt, får vi resultater deretter så lenge ingen går bak ryggen på noen.»
Han henstiller til de andre: «Jeg ber nok en gang om at vi alle viser fasthet rundt dette.»

6. september 2006 går det ut en intern e-post i Ewos med emne «kostnader for fjerde kvartal», med kostnadene som skal videreformidles til kundene for fjerde kvartal. Konkurransemyndighetene
Konkurransetilsynet mener at konfiskerte e-poster viser at selskapene kjenner hverandres råvarepriser. Tilsynet skriver i stevningen: «Avtalen synliggjøres i følgende intern e-post i Ewos, i september 2006, der en leder i selskapet formidler hvilke priser som skal gjelde for fjerde kvartal. Prisene er oppgitt i dollar per tonn, og er fastsatt i samarbeid mellom Ewos, Biomar og Skretting, og gjelder fiskemel,
fiskeolje, vegetabilsk olje, gluten, soya og fjær, råvarer som brukes i fremstillingen av fôret.»
Emnet i e-posten heter «kostnader for fjerde kvartal»:

Ewos - Biomar - Skretting
Fiskemel 1305 - 1320 - 1335
Fiskeolje 760 - 765 - 745
Vegetabilsk olje 566 - 595 - 580
Gluten 390 - 468 - 405
Soya 273 - 280 - 280
Fjær 410 - 450 - 420

28. september 2006, en e-post mellom ledere i Ewos. Ved et uhell sendes den også til en person som ikke kjenner til pakten, eller familien Ugalde. To innvidde ledere aner uråd, og mailer: «Jeg ville bare gjøre deg oppmerksom på at [leder i Ewos] ikke har kjennskap til samtalene med familien Ugalde. . . han spurte meg hvordan jeg hadde fått tak i disse prisene, jeg sa at dette var dine anslag....!!!!!»

Konkurransemyndighetene mener at kommunikasjonen etter hvert blir mindre elektronisk, og viser til at e-postene ofte utstyrt med advarsler:
«Dette er til å lese igjennom og så sletter du e-posten», heter det i e-posten «Fw: endringer i instrukser», fra 22. februar 2008.

«E-posten skal slettes, og deretter tømmer man papirkurven», står det i e-post «RE: Kommentarer BioMar», fra 30. mars 2011.

«Bare som et råd, unngå kommunikasjon på e-post vedrørende kontakt med konkurrenter og diskusjon rundt forretninger. Dette kan by på problemer», heter det i «RE: RE: Salg for april», 9. mai 2014.
Ingen av selskapene har villet svare på om de bestrider at e-postene, som refereres i stevningen, er ekte.

4. Hva visste de norske?
En kilde fra laksefôrnæringen spør seg om ikke de norske topplederne i selskapene burde ha kjent til virksomheten, «hvis det chilenske konkurransetilsynet har rett, og dette varte over såpass mange år.»
Ledere fra Ewos og morselskapet Cermaq avviser dette.

Kjell Bjordal, Ewos toppsjef i 14 år, skriver i en e-post: «Jeg sluttet i selskapet i 2012 og kjenner ikke saken fra annet enn medieomtale i Intrafish. Jeg vet ikke hva påstanden fra chilenske myndigheter konkret går ut på og registrerer at de innklagede selskapene bestrider påstanden. Det blir derfor feil å spekulere rundt hva dette kan være før saken eventuelt har fått en avklaring.»
Bjordal vil ikke svare på våre spørsmål, og vil ikke kommentere en oversettelse av stevningen som vi sender ham.

Jon Hindar vil heller ikke kommentere dokumentasjonen som er lagt fram. Hindar var konserndirektør i Cermaq og øverste ansvarlig for Ewos fra 2011 til 2016. «Jeg ble først gjort kjent med saken ved årsskiftet og kjenner denne kun fra media. Etter hva jeg forstår er prosessen ikke avsluttet, men dersom de faktiske forhold stemmer med de anklagene som er fremsatt, blir jeg både overrasket og skuffet», skriver Hindar i en e-post.

Geir Isaksen var konsernsjef i Cermaq fra 1996 til 2011, og nå toppleder i Vy. Han møter oss og forteller at den chilenske delen av virksomheten lenge leverte sterke resultater. Om avsløringen sier han:
- Jeg hadde ikke på min radar i det hele tatt at det var et ulovlig prissamarbeid mellom fôrleverandører i Chile, for jeg hørte ikke annet fra ledelsen i EWOS enn at det var en krevende konkurransesituasjon der, sier han.
- Jeg hadde ingen mistanke om kartellvirksomhet eller manipulasjon.
Isaksen hadde full tillit til den chilenske delen av konsernet. Han besøkte ledelsen og virksomheten ofte, og chilenske direktører var jevnlig i Norge. Men etter hvert opplevde han problemer og krevde økt rapportering, også direkte til ham.
- I ettertid skjønte jeg at vi hadde vært for naive i vurderingen av hva som foregikk i Chile, sier Isaksen.
- Er denne saken kun et problem for den chilenske virksomheten – eller også for Cermaq samlet sett og for Norge?
- Det er jo åpenbart et problem for en hvilken som helst norsk virksomhet dersom datterselskapet er innblandet i ulovlig virksomhet, uansett hvor dette datterselskapet befinner seg. Hadde vi sett det samme som Cargill, ville vi gjort det samme som dem. Vi ville forsøkt å stoppe det, og brakt det til myndighetene. Om det skjer i Chile eller Norge, det er like alvorlig. Et selskap skal ikke ha slike situasjoner. Dette er en veldig lei sak. Og det er leit at det foregikk mens jeg var sjef, sier Isaksen.

Cargill/Ewos, Skretting og Biomar dominerer laksefôrmarkedet. I 2005 hadde de ifølge bransjemediet Intrafish 88 prosent av markedet i Norge. De møtes i en «sektorgruppe» i næringsorganisasjonen Sjømat Norge, og samarbeider blant annet om forskningsprosjekter. Selskapene og andre kilder i bransjen avviser at det kan finnes uheldige samarbeid i flere land.

5. «Vi kan fortsette å tøye strikken, men den vil ryke»
31. mars 2016 sender logistikkansvarlig i Biomar, Lisandro Encina, en e-post. «Det vil bli stadig vanskeligere å leke råvareleken med denne kunden. Vi kan fortsette å tøye strikken, men den vil ryke på et eller annet tidspunkt…», konstaterer Lisandro Encina, ifølge FNEs konfiskerte e-poster.

Kartell er en konkurranseregulerende avtale mellom selvstendige foretak. Konkurransen kan reguleres ved at kartellmedlemmene forplikter seg til å holde samme priser, ensartede rabatter og andre salgsvilkår, eller ved at de deler markedet seg imellom. (Kilde: Store Norske Leksikon).

Konkurransemyndighetene mener kartellet hadde fått kalde føtter. Cargill hadde kjøpt Ewos og forlatt «samarbeidet» raskt etter varslingen.
- 13. september 2016 gikk FNEs etterforskere til aksjon og ransaket kontorene til Biomar, Skretting og Salmofood, samt noen av lederne i selskapene.
- Utover 2016 ga flere toppledere vitnemål til chilenske etterforskere.
- Stevningen ble lagt fram før jul etter tre års etterforskning. (leses på spansk her). De chilenske lakseprodusentenes organisasjon, Salmon Chile, har ekskludert selskapene.
- Konkurransetilsynet har bedt om at Biomar, Skretting og Salmofood ilegges en bot tilsvarende 210 millioner kroner hver. Ewos (nå Cargill) gis immunitet for å ha samarbeidet med myndighetene.
- Saken skal nå vurderes i Chiles domstol for konkurranselovgivning, TDLCE.

6. Regjeringen forventer at...
«Regjeringen forventer at alle norske selskaper opptrer ansvarlig, uavhengig av om de er privat eller offentlig eid, og uavhengig av om de har sin virksomhet i Norge eller i andre land», skriver kommunikasjonsrådgiver Nærings og fiskeridepartementet, Halvard Wensel, i en e-post.

Wensel valgte ikke å svare på spørsmålene vi sendte ham, men ga i stedet en generell kommentar:
«Når det gjelder Cermaq ASA var dette (frem til 2014) et børsnotert selskap der staten var aksjeeier, og Ewos var (frem til 2013) en divisjon i Cermaq ASA. I selskaper der staten er aksjeeier er det en jevnlig dialog med selskapene om vesentlige forhold, bl.a. selskapenes arbeid med ansvarlig virksomhet.»

Stevningen er oversatt av translatør Hanne Kristine Angelshaug ved Veritas Interpreting & Translation. Selskapet oversetter juridiske tekster.