Damn fine coffee

Jo eldre folk blir, desto større er sjansen for at de tyr til kaffe når de skal si noe klokt om livet. I sin ungdom lo de av danske viser og dikt som broderes på puter og duker, men også de ble innhentet av tiden og sin egen, fremskredne alder. De endte opp med den samme konklusjonen som resten av menneskeheten: For den som vil si noe klokt om livet, er det ingenting som fungerer bedre enn kaffe.

Her er et selvhjelpstips som har med kaffe å gjøre - og litt med livet - og som fungerer spesielt bra når det er vinter og dagene er mørke og kalde.

(artikkelen fortsetter)

Stå opp i god tid før det blir lyst.
Lag kaffe og hell den i en kopp.
Ta med deg koppen til et vindu, helst et som vender mot sør eller øst.
Åpne vinduet på og trekk inn den kalde morgenlufta.
Vintermørket er tett, men selv de mest avstumpede blant oss vil merke at noe er på gang.
Kanskje hører du suset fra morgentrafikken på byens innfartsårer.
Kanskje hører du kjøttmeisens sang.

Nå vender du oppmerksomheten mot kaffekoppen.
Først lukter du sakte og lenge, du snuser, som en hund eller en grevling.
Så løfter du koppen til munnen og tar en slurk.
Konsentrer deg om smaken.
Vær som Mr. Miyagi i Karate Kid.
Tenk at akkurat nå er det bare deg og kaffekoppen.

Ta en ny slurk.
Og en til.
Før du lukker vinduet og vender tilbake til virkeligheten, siterer du agent Dale Cooper fra tv-serien Twin Peaks - på engelsk og med fast stemme ut i vintermørket:

You know ... this is ... excuse me ... a damn fine cup of coffee! I've had, I can't tell you how many cups of coffee in my life, and this, this is one of the best.

(Hvis noen i husstanden våkner og lurer på hva du driver med, kan du si at du hører på BBC World Service på radioen.)