Brushane

Brushane: Calidris pugnax.
Finnes: På fjellet og nord i landet.
Status: Sterkt truet.

Å være en art på Rødlista er som å stå på russens humoristiske dødsliste. Bortsett fra at Rødlista er blodig alvor, utarbeidet av våre fremste eksperter på arter.

Brushanen stod også på den forrige Rødlista fra 2010. Den nye lista viser at det står enda verre til nå i 2015. Den karakteristiske fuglen med løvemanke i parringstida er nå i kategorien «Sterkt truet». Den visste det ikke da den fløy sørover til overvintringsplassene sine i Afrika sør for Sahara, men den har nå økt risiko for å dø ut i Norge. Vi risikerer at barna våre ikke får se brushanen spille om våren.

Brushanene kommer til Norge i mai. De møtes på spillplasser i fjellet og i nordlige deler av landet. Brushanen er en av få vadefuglarter som er polygyn, som rett og slett betyr at mennene får kose seg med flere damer. Damene må ikke bare dele på mennene, de må også ruge ut og passe ungene helt selv. Brushane-mennene bryr seg bare om sjekkinga, og ikke barneoppdragelsen. Det er nemlig ikke bare-bare å sjekke opp brushønene. I parringsperioden har hannene en særegen drakt med store fjær rundt hodet og flotte fargerike vorter i ansiktet som hunnene ikke kan motstå. Hannene blåser seg opp og spiller mot hverandre i en storstilt skyggeboksing på spillplassene, og slik bestemmes det hvem som får parre seg og hvem som ikke er pene nok.

Brushanen er en av flere fjellarter som det går dårlig med. Klimaendringer er trolig hovedårsaken til dette. Arter responderer på klimaendringene ved å flytte på seg, akkurat som mennesker. Men hvor skal du flykte når du ikke kan flykte høyere opp i fjellet og lengre nord? Hvordan skal vi sørge for at brushanen er en del av naturrikdommen i Norge om 100 år?

Skal vi bygge flytende øyer med passende spillplasser i havet midt mellom Norge og Svalbard, som en mellomstasjon før klimaet har endra seg så mye at alle brushaner og brushøner kan fly hele veien dit? Skal vi fange inn fuglene når de trekker opp hit, og putte dem i store haller med kunstig temperatur og kunstig lys og sørge for at de spiller og hekker før vi slipper dem sørover igjen? Skal vi runke hannene og inseminere damene og ruge ut eggene i rugemaskiner?

Det vil neppe fungere. Hele 20 prosent av fuglene i Norge er trua. 23 prosent av pattedyrene, 15 prosent av sommerfuglene, og slik fortsetter lista. De aller fleste arter trues av arealendringer, og de kan ikke uten videre flytte til nye steder. Klimaendringer, arealendringer, fremmede arter og forurensing gjør at det ikke finnes nye steder å flytte for de aller fleste artene. Det er på tide å gjøre noe drastisk for å redde dem. Det enkleste er faktisk ikke fuglerunking og eggruging. Det enkleste er å reversere de menneskeskapte klimaendringene og slutte å bygge veier og boliger der det bor trua arter.

Ærfugl, trøndertorvmose, hare, vanlig uer og kløverhumle står på Rødlista som presenteres i dag. Du finner hele lista her.

Hver fredag får flere tusen lesere Harvests nyhetsbrev med ukas viktigste saker, tips, triks, tøys og en formidabel spilleliste. Du får det her.