Brev til menneskeheten fra verdens forskere. Andre advarsel

For 25 år siden, i 1992, forfattet The Union of Concerned Scientists (UCS) og mer enn 1700 uavhengige forskere, deriblant de fleste dalevende nobelprisvinnere i vitenskap, et «Brev til menneskeheten fra verdens forskere». Disse bekymrede ekspertene oppfordret menneskeheten til å begrense miljøødeleggelsene og advarte om at «en stor endring i vår forvaltning av jorden og livet på planeten er nødvendig hvis enorme menneskelige lidelser skal kunne unngås.» I manifestet viste de at menneskene var på kollisjonskurs med naturen. De uttrykte bekymring for pågående, nært forestående og potensielle skadevirkninger på planeten vår som følge av et tynnere ozonlag, manglende tilgang til ferskvann, utarmingen av marint liv, døde havsoner, avskoging, ødeleggelse av biologisk mangfold, klimaendringer og fortsatt befolkningsvekst. De erklærte at grunnleggende endringer måtte settes i verk snarest for å unngå de konsekvensene som kursen vi den gang fulgte ville medføre.

Forfatterne av 1992-erklæringen fryktet at menneskeheten belastet jordens økosystemer langt utover deres evne til å opprettholde livets nettverk. De beskrev hvordan vi raskt nærmet oss mange av grensene for hva biosfæren kan tåle uten betydelige og uopprettelig skadevirkninger. Forskerne oppfordret oss innstendig om å stabilisere mengden mennesker på jorden, og beskrev hvordan vårt store antall – som har økt med to milliarder mennesker siden 1992, en økning på 35 prosent – utgjør en belastning for planeten som kan undergrave alle andre tiltak for å sikre en bærekraftig fremtid (Crist et al. 2017). De ba om at vi måtte kutte utslippene av drivhusgasser og fase ut bruken av fossilt brensel, redusere avskogingen og stanse ødeleggelsen av naturens mangfold.

På 25-årsjubileet for oppropet ser vi tilbake på advarslene og evaluerer menneskehetens respons ved å undersøke tilgjengelige tidsrekke-data. Med unntak av stabiliseringen av det stratosfæriske ozonlaget, har menneskeheten siden 1992 ikke gjort tilstrekkelige fremskritt i arbeidet med å løse disse forutsette miljøutfordringene, og urovekkende nok er de fleste i ferd med å bli langt verre (figur 1, fil S1). Særlig bekymringsfull er den nåværende kursen mot potensielt katastrofale klimaendringer på grunn av økende drivhusgasser fra fossilt brensel (Hansen et al. 2013), avskoging (Keenan et al. 2015) og jordbruksproduksjon – særlig oppdrett av drøvtyggere til kjøttproduksjon (Ripple et al. 2014).

I tillegg har vi satt i gang en masseutryddelse, den sjette på omtrent 540 millioner år, hvor mange av dagens livsformer kan bli utslettet, eller i det minste være på vei mot utryddelse ved slutten av dette århundret. Menneskeheten får nå en andre advarsel, som illustrert ved disse skremmende utviklingslinjene (figur 1). Vi setter vår fremtid i fare ved ikke å begrense vårt intense, men geografisk og demografisk ujevnt fordelte materielle forbruk, og ved ikke å innse at fortsatt rask befolkningsøkning er en hoveddrivkraft bak mange økologiske og sosiale trusler (Crist et al. 2017). Ved ikke å begrense befolkningsveksten i tilstrekkelig grad, ved ikke å revurdere rollen til en økonomi basert på vekst, ved å la være å redusere drivhusgasser, legge til rette for fornybar energi, beskytte naturmiljøer, gjenreise økosystemer, begrense forurensning, stanse reduksjonen av dyrebestander og bekjempe invaderende fremmede arter, har menneskeheten unnlatt å iverksette nødvendige tiltak for å verne vår sårbare biosfære.

Siden de fleste politiske ledere reagerer på press, må vitenskapsfolk, mediapåvirkere og vanlige borgere kreve at myndighetene må handle umiddelbart, som en moralsk forpliktelse overfor fremtidige generasjoner og andre livsformer. Med en understrøm av organisert grasrot-innsats kan den innbitte motstanden overvinnes og de politiske lederne bli tvunget til å gjøre det som er riktig. Det er også på tide å revurdere og endre vår individuelle adferd, inkludert å begrense vår egen reproduksjon (Ideelt sett i hvert fall slik at befolkningsnivået ikke øker), og drastisk redusere mengdene fossilt brensel, kjøtt og andre ressurser hver enkelt av oss forbruker.

Den raske globale nedgangen i ozonødeleggende stoffer viser at vi kan iverksette positive forandringer når vi handler bestemt. Vi har også gjort fremskritt i å redusere ekstrem fattigdom og sult. Andre bemerkelsesverdige fremskritt er den raske nedgangen i hvor mange barn en kvinne føder i løpet av livet i mange regioner som resultat av investeringer i jenters og kvinners utdanning, den lovende reduksjonen i avskogingstakten i enkelte regioner og den raske veksten innenfor fornybar energi. Vi har lært mye siden 1992, men når det gjelder endringene i miljøpolitikk, menneskelig adferd og global urettferdighet er fremskrittet fremdeles langt fra tilstrekkelig.

Bærekraftige forandringer skjer på forskjellige måter, og alle krever press fra sivilsamfunnet og faktabasert argumentasjon, politisk lederskap og en solid forståelse av politiske virkemidler, markeder og andre faktorer. Eksempler på forskjellige og effektive tiltak menneskeheten kan iverksette for å gå over til en bærekraftig utvikling inkluderer følgende (ikke sortert etter viktighet eller hvor mye det haster):
(a) å prioritere opprettelsen av sammenhengende, velfinansierte og godt administrerte reservater i en betydelig andel av verdens leveområder i salt- og ferskvann, på land og i luften;
(b) å vedlikeholde naturens økosystemtjenester ved å stanse forandringene av skoger, sletteområder og andre opprinnelige leveområder;
(c) gjeninnføre opprinnelige plantesamfunn i stor skala, særlig skoglandskap;
(d) tilbakeføre naturområder til vill tilstand ved å gjeninnføre opprinnelige arter, særlig topprovdyr, for å gjenopprette økologiske prosesser og sammenhenger;
(e) utvikle og ta i bruk egnede virkemidler for å bekjempe tilbakegangen i dyrebestander, problemet med ulovlig jakt og utnyttelsen og handelen med truede arter;
(f) redusere mengden matavfall gjennom opplysningsarbeid og bedre infrastruktur;
(g) fremme kostholdsendringer i retning av hovedsakelig plantebasert mat;
(h) ytterligere redusere fruktbarhetsrater ved å sørge for at kvinner og menn har tilgang til utdanning og frivillige familieplanleggingstjenester, særlig der slike ressurser ennå mangler;
(i) øke utendørs naturundervisning for barn, i tillegg til å arbeide for å øke samfunnets engasjement i og verdsetting av naturen generelt;
(j) vri pengeinvesteringer og innkjøp mot å bidra til positive miljøeendringer;
(k) utvikle og fremme nye, grønne teknologier og ta i bruk fornybare energikilder i stor stil, samtidig som man faser ut subsidier til energiproduksjon av fossilt brensel;
(l) endre det økonomiske systemet for å redusere ulikhet og sørge for at priser, skatter og insentivordninger tar hensyn til de virkelige kostnadene forbruksmønstrene legger på miljøet; og
(m) fastsette et vitenskapelig forsvarlig, bærekraftig mål for størrelsen på den menneskelige befolkningen, og få nasjoner og ledere til å stille seg bak dette viktige målet.

For å forhindre enorme lidelser og et katastrofalt tap av biodiversitet, må menneskeheten finne frem til et miljømessig mer bærekraftig alternativ til «business as usual». Denne resepten ble godt uttrykt av verdens ledende forskere for 25 år siden, men på de fleste områder har vi ikke fulgt advarselen. Snart vil det være for sent å forandre den katastrofale kursen vi er inne på, og tiden er i ferd med å løpe ut. Vi må innse, både i våre daglige liv og i våre styrende institusjoner, at jorden, med alt sitt liv, er det eneste hjemmet vi har.

Epilog
Vi er overveldet over støtten denne artikkelen har fått, og vil takke de mer en 15 000 underskriverne fra alle verdenshjørner. Så vidt vi vet er dette det største antall forskere som noen gang har signert og formelt stilt seg bak en publisert tidsskriftsartikkel. I denne artikkelen har vi sammenfattet miljømessige utviklingstrekk i løpet av de siste 25 årene, pekt på realistiske bekymringer og foreslått noen eksempler på mulige tiltak. Nå, som en allianse av verdens vitenskapsmenn (scientists.forestry.oregonstate.edu) og sammen med den øvrige befolkningen, er det viktig å fortsette arbeidet for å dokumentere utfordringer så vel som positive endringer, og å utvikle klare, dokumenterbare og praktiske løsninger mens vi formidler utviklingstrekk og behov til verdens ledere. Ved å arbeide sammen og samtidig respektere mangfoldet av mennesker og meninger, og behovet for sosial rettferdighet over hele verden, kan vi gjøre store fremskritt for menneskeheten og planeten vi er avhengige av.

William J. Ripple, Christopher Wolf, Thomas M. Newsome, Mauro Galetti, Mohammed Alamgir, Eileen Crist, Mahmoud I. Mahmoud, William F. Laurance og 15 364 underskrivere fra 184 land.

Takk
Peter Frumhoff og Doug Boucher fra UCS og følgende enkeltpersoner har bidratt med tankevekkende diskusjoner, kommentarer eller data til denne artikkelen: Stuart Pimm, David Johns, David Pengelley, Guillaume Chapron, Steve Montzka, Robert Diaz, Dirk Zeller, Gary Gibson, Leslie Green, Nick Houtman, Peter Stoel, Karen Josephson, Robin Comforto, Terralyn Vandetta, Luke Painter, Rodolfo Dirzo, Guy Peer, Peter Haswell og Robert Johnson.

Supplerende materiale
Supplerende data er tilgjengelig fra BIOSCI online, inkludert supplerende fil 1 og supplerende fil 2 (den fullstendige listen over alle 15 364 undertegnere).

Referanser
Crist E, Mora C, Engelman R. 2017. The interaction of human population, food production, and biodiversity protection. Science 356: 260–264.
Hansen J. et al. 2013. Assessing «Dangerous climate change»: Required reduction of carbon emissions to protect young people, future generations and nature. PLOS ONE 8 (art. e81648).
Keenan, RJ, Reams GA, Achard F, de Freitas JV, Grainger A, Lindquist E. 2015. Dynamics of global forest area: Results from the FAO Global Forest Resources Assessment 2015. Forest Ecology and Management 352: 9–20.
Ripple WJ, Smith P, Haberl H, Montzka SA, McAlpine C, Boucher DH. 2014. Ruminants, climate change and climate policy. Nature Climate Change 4: 2–5. doi:10.1038/nclimate2081
William J. Ripple, Christopher Wolf og Thomas M. Newome er tilknyttet Global Tropic Cascades-programmet i Department of Forest Ecosystems and Society ved Oregon State University i Corvallis. TMN er også tilnyttet Centre for Integrative Ecology ved Deakin University i Geelong i Australia, og School of Life and Environmental Sciences ved University of Sidney i Australia. Mauro Galetti er tilknyttet Instituto de Biociências ved Universidade Estadual Paulista, Departamento de Ecologia i São Paulo i Brasil. Mohammed Alamgir er tilknyttet Institute of Forestry and Environmental Sciences ved University of Chittagong i Bangladesh. Eileen Crist er tilknyttet Detpartment of Science and Technology in Society ved Virginia Tech i Blacksburg. Mahmoud I. Mahmoud er tilknyttet ICT/Geographic Information Systems Unit ved National Oil Spill Detection and Response Agency (NOSDRA) i Abuja i Nigeria. William F. Laurance er tilknyttet Centre for Tropical Environmental and Sustainability Science og College of Science and Engineering ved James Cook University i Cairns i Queensland i Australia.