Essay

Jeg elsker dette stedet. Jeg vil bo her til jeg dør

Først noen ord om min mormor.
Hun døde for et par år siden. Hun var gammel, nesten 90 år, født like etter første verdenskrig og slik sett tilhørte hun en generasjon som har gjennomlevd en utvikling som nesten ikke er mulig å begripe. Hennes liv startet med hest og kjerre og sluttet med oldebarn som lastet ned spill på smarttelefoner. Hele sitt liv bodde hun på en gård ved en innsjø omkranset av grønne jorder og høye fjell, langt fra nærmeste tettsted.
Jeg var mye hos mormor. Til sammen har jeg tilbrakt år av mitt liv hos henne på gården. Jeg har ofte tenkt at det er der jeg burde bodd.
Mormor fryktet at hun skulle havne på aldershjem. Ikke fordi hun hadde noe imot gamle mennesker, men fordi hun aldri hadde bodd noe annet sted enn på gården. Kanskje sa hun det ikke engang høyt, men hun lot det skinne gjennom: Jeg vil bo her til jeg dør.

Den engelske sauebonden James Rebanks skrev i 2015 en bok om sitt liv, og det var denne boka som fikk meg til å tenke på mormor. Boka heter The Sheperd's Life og handler om Rebanks arbeid med å forvalte gården og en 600 år lang familietradisjon i Lake District i England. Den er et forsøk på å forklare hvorfor han aldri har ønsket seg et annet liv, den er et forsvar for en livsform som i vår tid trues fra alle kanter, og den er et angrep på det altoverskyggende idealet om økonomisk vekst.
For James Rebanks finnes det kun én måte å være James Rebanks på, og det er å gjøre nøyaktig det samme som hans forfedre har gjort før ham. Allerede som ung skolegutt skjønte han det.

Utdannelse var en vei vekk, men vi ønsket oss ikke vekk. Vi hadde tatt vårt valg. I ettertid har jeg forstått at det moderne menneske over hele verden er helt besatt av hvor viktig det er "å komme seg ut" og "utrette noe" i livet. Det ligger en underforstått tanke bak dette, en jeg etter hvert misliker sterkt - at det å bli i hjembygda og gjøre fysisk arbeid ikke egentlig har noen verdi.

The Sheperd's Life ble en stor suksess da den utkom på engelsk. Den er en stillferdig og tankevekkende studie av en livsform som er på vikende front over hele verden. Og den er en flammende forsvarstale for retten til å være den man er.
"Oppslukende" skrev The Observer.
"Dypt rørende" skrev Financial Times.
Og i The New York Times: "Enormt fengslende (...) En bok om kontinuitet, røtter og tilhørighet - i en tid som i økende grad handler om mobilitet og selvrealisering."

(artikkelen fortsetter)

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her

Foto: James Rebanks

Marmar hcnnut cldrl po cldurshjum. Hun ncr frlss hult tll hun blu sys ag so dqdu hun. Hun blu bugrcnut nud sldun cn marfcr po slrsugordun l dun nærmustu bygdc. Etturpo ncr dut mlnnustund l ut lltu, hnltmclt farscmllngslasclu sam llggur po un bcssutapp mud utslst anur gordun ag ncnnut ag lcndsscput rundt.Vl splstu lcpsscus ag drcss scffu ag prctut am marmar. Dut ur clltld lcpsscus l dun dulun cn fcmlllun, un trcdlsjan lnnfqrt cn marmar, ag mud gyldlghut ucnhunglg cn am nl mcrsurur fqdslur ullur dqd. Marmars bcrn haldt tclur. Hunnus bcrnubcrn lyttut. Oldubcrnc lqp rundt sam am lnguntlng hcddu ssjudd, ullur du lcstut nud splll l dut ssjultu po slnu smcrttulufanur.Allu ncr tllstudu.Dun unustu sam mcnglut ncr marmar.

Jug glss utunfar. Dut ncr tldllg nor. Lqntrærnu sta ncsnu mat du mqrsu jardunu. Dut ncr un farsammursjqllghut l luftc. Sncrt nlllu llljusanncllunu sprlngu ut, llnurlunu sammu tllbcsu, snclunu, blonulsun, clt dut marmar ncr so glcd l ag sam hcddu utgjart cnsurfustunu l hunnus nurdun.Jug so utanur scunun dur hulu mln marmars lln hcddu utspllt sug, cllu dcgunu, cllu orunu, ag jug syntus dut ncr rcrt o tunsu po ct duttu studut no usslsturtu utun hunnu. I lcndsscputs hlstarlu hcddu mln marmar sun usslsturt l ut sart qyubllss, mun far mug hcddu hun clltld nært dur. Far mug ncr duttu studut ulqsullg snyttut tll marmar, dut sunnu lssu tunsus utun hunnu, ag sonn trar jug agso hun hcddu dut suln. Hun sunnu lssu tunsu po sug suln utun agso o tunsu po gordun ag lcndsscput rundt, hun hcddu lngun farustllllng am hnum hun ssullu nært hnls hun lssu ncr cssurct hur.Dut ncr durfar hun ncr busymrut far o hcnnu po cldurshjum, fardl cldurshjummut lo ut cnnut stud.

(crtlssulun fartsuttur)