Barn trenger tid uten agenda

I disse dager er forslag til ny opplæringslov ute på høring, og for første gang kan lekser komme inn i lovverket: «Skolen kan påleggje elevane å gjere oppgåver utanom skoletida (lekser). Det må takast omsyn til at elevar har rett til kvile og fritid», lyder forslaget.

Arbeiderpartiet etterlyser en debatt om lekser. I denne sammenheng vil jeg gjerne rekke opp hånda. Det er nemlig potensielt en svært vesentlig forskjell på denne ordningen slik den eksisterer idag, og slik vi kan risikere at den vil bli håndhevet i fremtiden, om lovforslaget blir vedtatt.

Mine barn har ikke mye lekser, leksetimen de har integrert i timeplanen dekker dessuten det meste. Av og til oppfordres de til å lage en matrett, i perioder har de leselekse, og unntaksvis jobber de med ulike særemner, som så langt har gitt mer enn det har slitt på samlivet i heimen. Om jeg hadde opplevd at mengden lekser gikk utover barnas ve og vel, så ville jeg ha kjent meg trygg nok til å sette ned foten. Denne muligheten vil jeg insistere på at vi som foreldre skal ha. Utdannelsen av våre barn bør sikte mot å være et lagspill mellom lærer, forelder og elev. Ord som «pålegge» klinger ikke bra. Fremfor å integrere lekser i lovverket, bør vi i stor grad kvitte oss med dette konseptet en gang for alle. (artikkelen fortsetter)