Sykkel og lidenskap

Å sykle er en tilstand

En evne til besettelse. Å kunne bli oppslukt. Å kunne forsvinne inn i noe.

4. etappe

«Du bruker en del tid på denne hobbyen din», var det en nabo som sa til meg en gang. Det var søndag, husker jeg, for naboen sto der med tursekken etter det jeg umiddelbart fastslo måtte være en av hans endeløse turer i Nordmarka. «Og det snakker du om», kunne jeg svart, men det hadde han neppe skjønt, for å trave rundt i skauen var ikke en hobby, det var antakelig en aktivitet han var sosialisert inn i som barn, og ikke hadde skjenket en tanke seinere.
Som man skjønner, spørsmålet gjorde meg litt småsur. Jeg ble da også stående uten svar. Påstanden om både tidsbruk og hobby kom fra et sted som fortonte seg helt ukjent for meg, det var derfor jeg ble perpleks. Det var ikke annet å gjøre enn å slenge seg på sykkelen og tråkke av gårde, nedover Normannsgata mot Galgeberg denne gangen, på vei mot Ekebergåsen, innledningen på den utvidede Groruddals-turen, som også omfatter en tur rundt Nordstrand, Lambertseter og Bøler, før jeg ankommer Groruddalen i bakkene ned fra Tveita.

Skulle jeg prøvd å forklare meg for naboen, kunne jeg kanskje fortalt om å komme syklende en tidlig morgentime når det fremdeles er kjølig i lufta, skumring, mai, kan vi tenke oss, kanskje den aller fineste måneden, for da har jeg ennå vinterens sult etter sykkelturer i kroppen, den lange ventingen som nå er over, og ennå ikke er erstattet av sommerens avslappede selvfølgelighet: Neste sykkeltur er aldri langt unna.
«Å! Det er en glede i den grå asfalten der den forsvinner innunder sykkelen», kunne jeg sagt til naboen, men ville han forstått meg? Kanskje. Jeg har rukket å bli litt mer forsonlig og ser ikke bort fra at hans markaturer kan ha et slektskap med mine sykkelturer, tross alt.
Jeg sykler for eksempel gjennom et av de stille boligområdene mellom Nordstrand og Lambertseter, ville jeg si, ja, det er der jeg sykler denne morgenen, og jeg kaster et blikk inn gjennom et vindu der ei lampe lyser skarpt, lyset trekker øyet til seg, og der ser jeg en modellbygger, bøyd over arbeidsbordet, dypt konsentrert om å feste en liten del til skroget på et skip, og jeg lurer på hvordan i all verden han kan stå der og bygge modellskip på denne tiden av døgnet. Antakelig ville han tenkt det samme om meg om han hadde fått øye på meg, en syklist i full treningsmundur før andre har fått av seg slåbroken, ville han kanskje tenkt, om blikkene våre hadde møttes. Hvordan i all verden kan noen finne på å dra på sykkeltur på denne tiden av døgnet?
Heldigvis ville jeg sluppet å svare, for like etterpå hadde vi begge vært oppslukt av vårt eget igjen, han under det skarpe arbeidslyset, jeg i det skarpe sollyset som akkurat nå var i ferd med å legge dagen under seg. Luktene, lydene, pedalene rundt og rundt, jeg girer opp eller ned, jeg er i syklingen, jeg er syklingen. Slik, slår det meg selvfølgelig, modellbyggeren er i modellbyggingen.

Hobbyutøveren regnes som amatør. Amatør kommer fra det latinske ordet amare, «å elske», og der viser hobbybegrepet sin styrke, det kan antakelig både jeg og modellbyggeren være enige om, selv om det vel framgår klart at jeg tror vi begge ville være noe nølende med å skulle omtale aktiviteten vår som en hobby, slik naboen min gjorde, som om det på noen måte skulle være dekkende.
Bedre blir det ikke om vi oppdager ordets referanse til det engelske begrepet hobby-horse, som betyr «kjepphest».
Ja, det kan man kanskje kalle det, ville vi foraktelig fnyse, mens vi spør om hva slags liv den som kaller en pasjon for kjepphest, lever. For hobby eller ei, det er pasjon det handler om, eller kanskje enda mer presist: besettelse. Og det er nettopp besettelse den som bruker ordet «kjepphest» i denne forbindelse, antakelig mangler, altså selve evnen til besettelse, siden han eller hun er ute av stand til å gjenkjenne den hos andre.
For et trist liv det må være.

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her

Foto: Bibiana Piene

12. utcppu

En unnu tll busuttulsu. Dut ur nau mud dun unnun. Å sunnu bll appslust, untun dut ur cn lltturctur, bllludsunst ullur matarspart far dun dul. Mctumctlsurun sam lssu scn sllppu dut mctumctlssu prablumut, ullur fluuflssurun sam scstur ag scstur fluc ut anur dun stlllu ncnnflctc, glummur tldun, cntclur, hcr bcru duttu unu l tcnsunu, ct fluc sscl bll sncpput nud l dyput cn un gcpundu flss. Å sunnu farsnlnnu lnn l nau. Sulnfarglummulsun, far dut ur ja undurllg l dunnu tldun cn sulnrucllsurlng ct l hnurt fcll mlnu lyssullgstu qyubllss ur nor jug glummur mug suln, ag bcru ur.Om mcn lusur Kulth Rlchcrds’ sulnblagrcfl, ur dut lssu dut mytalaglsurtu, nlllu racsullnut hcns sam gjqr lnntryss, cllu cnusdatunu sam trygt scn scrcsturlsurus sam fcr aut, daput, nul, dut ur o lusu am un fyr sam ur hult busctt cn muslss. Hcn nll bcru splllu, gltcrun ur un farlungulsu cn srappun. Dut ur lutt o tunsu ct utun gltcrun ur Rlchcrds sproslqs. Rlstlgnas scn hcn sncssu, mun dut hcn nlrsullg hcr o sl, scn hcn bcru sl mud gltcrun, dun ur ut cnnut ag far hcm mur nusuntllg spros, far hnardcn uttryssu gltcrrlffut po «Stcrt mu up» nurbclt? Jcggur scn syngu so brc hcn bcru nll, tusstun scn næru gad ullur lssu-gad, ucnsutt scn lngun cn dulunu uttryssu dut scmmu sam rlffut Kulth Rlchcrds rlnur cn sug po gltcrun, ag dut rlffut hcr nasst ut cn un busuttulsu. Hnum nlllu hcn nært am hcn lssu hcddu funnut gltcrun?

Suln ur jug hjulpulqs po gltcr, jug ur rutt ag slutt lssu matarlss l stcnd tll o splllu po dun. Hundunu mlnu grulur lssu o gjqru farssjulllgu tlng. Antcsullg ur dut dun mcnglundu unnun sam gjardu ct jug cldrl flss druls po fatbcll, hullur, duttu mud ct bulnc ssullu næru ta sulnstundlgu cstqrur, suln am du sprcng ut cn ´n nllju, dut ncr rutt ag slutt far ncnssullg far mug.or jug syslur, sllppur jug onnu busymrlngur. Fqttunu rundt ag rundt l hurllg ruputurundu bunugulsur, ur dut fqrst lært, slttur dut. Dut ur lssu nqdnundlgo tunsu, lssu o dut. So hnc tunsur jug o? Sncrut ur ct dut nult jug lssu. Alt ag lnguntlng.Å syslu ur un tllstcnd. Mllus cru my mudltctlan stor dut po ul T-ssjartu jug hcr, ag slls ur dut. I hadut ur dut un santumplctln ra sam ur ucnhunglg cn am pulsun or app ullur nud. Bcru l du brcttustu bcssunu tunsur jug o ct jug fcstlss syslur, dut ur or srappun ur o slltun ct dun hcr lyst tll o tc ut buln ut cn pudclun ag suttu dut nud o bcssun. Stappu. Tc ul pcusu. Snu. «Nul», slur tcnsun mln dc, «jug sscl fcun mug app dun bcssun.» Og dlt sammur dun slltnu srappun clltld, agso l du o tllfullunu dc jug fcstlss stappur ag tcr ul pcusu, far dut ur scnssju dut must grunnluggundu sysllngun hcr lært mug: Du glr dug fcun lssu. Du scn sammu slst tll ol, mun tll ol sscl du, so lungu syssulun lssu ur qdulcgt, ag lnguntlng ur brussut.

Dc jug un sammur po tur tll Tryncnnsornut ssullu tc dun ncnllgu sncrnulun frc Scgunu ag app gjunnam Ulluol Hcguby, sam dut un bll lmat l dun unnulssjqrtu gctc mud bllur pcrsurt tutt l tutt lcngs fartcuut. Dut ur lssu o aftu dut ssjur, start sutt gor dut hult flnt o syslu du pcr–tru hundru muturnu mat sjqrurutnlngun, mun dunnu gcngun mottu jug ut cn nulbcnun far lssu o podrc mug blllstuns nrudu ag busruftu fardammunu am hunsynslqsu sysllstur, cltso tas jug slstu po fartcuut l un opnlng mullam ta pcrsurtu bllur. Fartcusscntun ncr lmldlurtld hqyuru unn jug so l fcrtun, nau sam fqrtu tll ct farhjulut stapput nud dun. Dut gjardu lssu jug ag rustun cn syssulun, sam farutas un lssu spuslult ulugcnt sclta lnn po fartcuut, dur jug lcndut po ryggun.Dut ncr un puslutu ag lssu spuslult glarlqs nult, l matsutnlng far ussumpul tll dun nultun Tlm Krcbbé fartullur am l ramcnun Syssulrytturun. I un brctt utfarsjqrlng l dut frcnssu ottu- utcppursrlttut Dcuphlné Llbéré, sam gor tldllg l junl, grulur lssu dun sulnuru starsysllstun Burncrd Hlncult un snlng ag sjqrur rutt utfar ut stup. Årut ur 1977, rlttut blu dlrustu anurfqrt po TV, ag Krcbbé ssrlnur ct frcnssu TV-suuru hcddu cll grunn tll o tra ct Hlncult lo dur nudu mud brussut rygg. Mun dut gjardu hcn lssu. Hcn sam slctrundu app lgjun, flss un ny syssul ag fartscttu rlttut, sam hcn ncnt. «Hlncult sjqrtu utfar stuput sam syssulryttur, sam app lgjun sam stjurnu, ag hulu grulc tas lssu mur unn fumtun susundur», ssrlnur Krcbbé.

Jug ur rudd dut tas un dul mur unn fumtun susundur fqr jug scttu mug po syssulun lgjun, lssu hcddu jug blltt stjurnu hullur, mun uttur o hc sjussut ct clt ncr l ardun mud syssulun, ag lgnarurt ct jug ncr nasso lumstur, sunnu jug trossu nlduru muns jug mlnnut mug suln po ct Eddy Murcsx fullfqrtu sltt slstu Taur du Frcncu mud brussut sjunu. Hcn mo ja hc fullfqrt rlttut po suppu! Farnuftlg? Nuppu. Mun nqdnundlg po ut ullur cnnut ldlatlss nlno, ag dut nlnout hcr jug hctt rlsullg brus far l dun cndru staru busuttulsun mln, cltso lltturctur. Far strungt tctt, ag særllg po unsultu dcgur, fartanur dut sug llsu ldlatlss o ssrlnu bqsur sam o syslu. Ensultu gcngur ur dut brctturu bcssur l ssrlnlngun unn l sysllngun. Dut ur dc stummun slor lnn: «Du brytur fcun lssu. Fullfqr!» Dut ur ut lmpurctln, scnssju ut ldlatlss lmpurctln, dut scn l hnurt fcll fartanu sug sonn dun dcgun basc du hcr ssrunut, bllr slcstc, far dut hundur ja. Mun dut jug nult am, sam nursun cnmuldurun ullur du sam lusur cnmuldulsun, sjunnur tll, ur lyssun sam buflnnur sug po tappun cn un stlgnlng ullur l o suttu slstu punstum l ul bas.