Skolen uten pulter

Jeg trekker inn duften av salt og tang, på ferja ut til Bowen Island. En liten mørkegrønn øy, 20 minutter utenfor storbyen Vancouver på Canadas vestkyst. Der ligger en skole ulik de fleste andre. Island Discovery Learning Community. Et senter med til sammen 600 elever spredd på 14 programmer i provinsen British Columbia.

Jeg skal møte gründeren, Allan Saugstad. Da han fikk egne barn for 18 år siden, sa han opp jobben som rektor på en kommunal skole i Vancouver for å starte et nytt pedagogisk alternativ.

Jeg har forestilt meg Allan som en litt shabby hippie og «skolebygget» som et kreativt kaos. Men senteret består av et moderne, hvitt bygg med en overveldende utsikt, i kanten av en lys furuskog.
Og Allan har blå t-skjorte, norsk bakgrunn og møter meg med et varmt håndtrykk.
- En skole skal se ut og oppleves som et hjem, sier han.
(Artikkelen fortsetter)

«Barna tør å være fullt og helt seg selv.»

Han åpner to store skyvedører av glass ut mot hagen og havutsikten. Lys og lyd fyller «stuen» og Allan forklarer hvordan et vakkert skolebygg fører til at barna føler seg respektert og inspirert - og at de føler seg hjemme.

Den andre byggesteinen til læring, ifølge Allan Saugstad, er trygghet. Små klasser med maks tolv elever gir muligheten for at alle involverte i barnas liv kan ha en nær relasjon til hverandre. Foreldre og ansatte kjenner hverandre og barna. Barna kjenner hverandre og de voksne. Relasjonene skaper en atmosfære av inkludering, dialog og empati - som skal virke forebyggende på konflikter og mobbing.

Den tredje byggesteinen, sier Saugstad, er frihet og fleksibilitet i det praktiske og pedagogiske opplegget. På Island Discovery tilbyr de elevene individuelle læreplaner og frivillig oppmøte tre dager per uke.
Det høres ut som et Pippi Langstrømpe-opplegg, men ifølge gründeren har det aldri betydd et problem for oppmøte.
- Frivilligheten en sentral del i å nære barnas følelse av læring som noe gøy og privilegert, mener han.
- Siden den kommunale skolen bygger på tvang og frykt isteden for på den seineste forskningen om hvordan barn vokser og lærer følte jeg meg rett og slett nødt til å starte opp et nytt og annerledes pedagogisk alternativ, sier han.

Mens Pippi Langstrømpe aldri tok hverken lesing eller matematikk på alvor, skårer barna på Island Discovery høyt både på fagkunnskaper og sosial tilfredshet. Og ifølge Saugstad er tilbakemeldingene fra ungdomsskoler og universitet hvor barna har fortsatt sin utdannelse, overveldende positive.

Ikke for alle ?

På en bakvendt måte er Island Discovery inspirert av det som ikke fungerte godt nok på den kommunale skolen som Allan Saugstad var rektor ved før. En skole der barna var som mest engasjert i friminuttet.

Men, alle prosjekter har en bakside, og jeg har et stort spørsmål igjen. For på samme tid som alt dette imponerer, så lurer jeg på om det også ekskluderer? Opplegget er gratis og åpent for alle, men hva med familier som trenger at barna har et sted å være hver dag? Det er på en måte en utopi å tro at alle vanlige skoler kunne organisert seg som denne. Eller?

Saugstad innrømmer at foreldrene som velger et Learning Center er foreldre som er engasjerte og strekker seg langt for å få hverdagen å gå i hop. Mange jobber frilans, er kunstnere eller jobber skift. Andre har organisert seg slik at de passer på hverandres barn når barna har fridag osv.

- Men vi trenger eksperimentelle læringsopplegg for å vise hva som er mulig. Den tradisjonelle skolen har store klasser, en evig resultatmåling og læringstvang, sier han.
Vi hører om barn som blir utbrent og mange familier opplever konfliktnivåer som kunne vært unngått.

- Gjennom vårt opplegg viser vi at den kommunale skolen, uansett om den er tre dager eller fem, må begynne å prioritere mindre klassestørrelser, økt lærertetthet og mer fokus på kreativitet. En skole må stole på elevenes indre drivkraft slik at gnisten og livet i barna bevares, sier han.

Paralleller til samfunnet.

Han snakker om «samtykke til læring» i motsetning til «påtvungen læring». Om å gi barn kontroll over egen prosess. Om barns læring gjennom «passion projects» og hvordan læring foregår alle dager i året, uansett hvor barn befinner seg.

Han dykker ned i Silicon Valley og hvordan de store bedriftene, for å øke produktiviteten hos de ansatte, begynte å gi dem fleksible arbeidstider, frihet, ansvar og medbestemmelse. Han nevner forskning fra innføring av «sekstimersdagen» hvor redusert arbeidstid øker menneskers tilfredshet og dermed også innsatsen og engasjementet.

Vi snakker om at fremtiden kan gi nedbygging av sentrale velferdssystem og arbeiderrettigheter. Hvor entreprenørskap blir viktig, og ikke minst kreativitet, nysgjerrighet og evnen til å opprettholde gode relasjoner til andre.
Da burde det være alle barns rettighet å oppleve skolen som en trygg, fri og gøy arbeidsplass, skapt for å inspirere til livslang læring.